Appenzell Ausserrhoden





































Appenzell Ausserrhoden
Tysk: Appenzell Ausserrhoden
Fransk: Appenzell Rhodes-Extérieures
Italiensk: Appenzello Esterno
Retroromansk: Appenzell Dadora

Wappen Appenzell Ausserrhoden matt.svg
Våpenet til Appenzell Ausserrhoden

Karte Lage Kanton Appenzell Ausserrhoden 2015.png
Kart som viser kor i Sveits Appenzell Ausserrhoden ligg.


Hovudstad
Herisau
Folketal 53 017 (2011)
Areal 242,86 km²
Folketettleik 218/km²
Forkorting
AR
Kanton sidan
1513
Høgaste topp
Säntis (2502 moh)

Appenzell Ausserrhoden er ein kanton i det nordaustlege Sveits. Kantonen har eit landareal på 243 km², og hadde 53 316 innbyggarar i 2009. Kantonen grensar til kantonane Appenzell Innerrhoden og St. Gallen. Herisau er hovudstad i kantonen, men domstolen har sete i Trogen.




Innhaldsliste






  • 1 Geografi


  • 2 Demografi, språk, religion


  • 3 Kommunar


  • 4 Historie


  • 5 Kjelder


  • 6 Bakgrunnsstoff





Geografi |




Kommunekart over Appenzell Auserrhoden


Landskapet er prega av slake høgdedrag og låge, skogkledde fjell. Over halvparten av areal vert nytta til landbruk. Det høgste fjellet, Säntis, er 2 502 meter over havet, og er trekantonspunkt for dei tre kantonane Appenzell Ausserrhoden, Appenzell Innerrhoden og St. Gallen.



Demografi, språk, religion |


13,2% av innbyggarane er utanlandske statsborgarar. Tysk er dominerande talemål. 51% av folket er protestantar, medan 31% soknar til den romersk-katolske kyrkja.



Kommunar |


Appenzell Ausserrhoden består av 20 kommunar: Bühler, Gais, Grub, Heiden, Herisau, Hundwil, Lutzenberg, Rehetobel, Reute, Schönengrund, Schwellbrunn, Speicher, Stein, Teufen, Trogen, Urnäsch, Wald, Waldstatt, Walzenhausen og Wolfhalden.



Historie |


Appenzell høyrde opphavleg til fyrstedømet St. Gallen, men frigjorde seg og danna i 1411 «volksbund Appendzell». I 1452 gjekk det i allianse med i det sveitsiske eidsforbundet, og frå 1513 har det vore ein fullverdig medlem av forbundet.


Fram til 1597 utgjorde Appenzell Ausserrhoden saman med Appenzell Innerrhoden kantonen Appenzell. Etter reformasjonen vart Appenzell i 1597 delt i to delar, den protestantiske Ausserrhoden og den katolske Innerrhoden. Heilt til 1999 hadde begge status som halvkantonar. Til dess hadde kantonen ei halv røyst under avrøystingar i det sveitsiske stenderrådet. Sidan har kantonen hatt ei røyst, medan dei fleste andre kantonane har to røyster.



Kjelder |



  • Denne artikkelen bygger på «Appenzell Ausserhoden» frå Wikipedia på tysk, den 7. august 2011.



Bakgrunnsstoff |




Commons-logo.svg Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Appenzell Ausserrhoden






Wikisource

Originaltekst av Appenzell Ausserrhoden ved Wikisource.

  • Website des Kantons Appenzell Ausserrhoden











Kantonane i Sveits
Det sveitsiske flagget

Aargau | Appenzell Ausserrhoden | Appenzell Innerrhoden | Basel-Stadt | Basel-Landschaft | Bern | Fribourg | Genève | Glarus | Graubünden | Jura | Luzern | Neuchâtel | Nidwalden | Obwalden | Schaffhausen | Schwyz | Solothurn | St. Gallen | Thurgau | Ticino | Uri | Valais | Vaud | Zug | Zürich





Autoritetsdata


  • WorldCat

  • VIAF

  • GND

  • LCCN

  • ISNI

  • BNF

  • BNF (data)

  • SUDOC

  • HDS

  • GeoNames



-

Popular posts from this blog

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more