Høgtrykk




Eit høgtrykk er eit område der det atmosfæriske lufttrykket er større enn i dei omliggande områda. I enkelte land blir desse områda kalla antisyklonar. Atmosfæren prøver alltid å kome i likevekt med seg sjølv og derfor blir faktorar som lufttrykk og temperatur forsøkt utjamna. Dette fører til at lufta strøymer frå høgtrykk mot lågtrykk for å utjamne trykkskilnaden. Høgtrykk er assosiert med rolege vindforhold og subsidens. Subsidens er søkkjande luftrørsler som gjer at lufta blir adiabatisk oppvarma. Dermed vil eventuelle skydropar fordampe i høgtrykkssituasjonar og det blir lite skyer på himmelen. Mangelen på skyer fører til at temperaturskilnaden mellom dag og natt ofte aukar i forhold til lågtrykkssituasjonar. Om dagen vil meir solinnstråling føre til auka temperatur, medan overflata blir avkjølt ved langbølgja utstråling om natta.


Klimatologisk oppstår høgtrykka oftast i subtropiske område (om lag 25-35° N eller S). Over ekvator fører kraftig solinnstråling til at luftmassane blir løfta opp i høgda og ført enten nord eller sør. Denne lufta blir så avkjølt, og byrjar å søkkje ned mot overflata i subtropiske strøk. Denne sirkulasjonen er kjend som Hadleyceller. Den søkkjande, tørre lufta er hovudårsaka til at dei fleste ørkenane ligg på desse breiddegradene.


Høgtrykk dekkjer ofte eit større område og har svakare overflatevind enn lågtrykk, fordi større overflatefriksjon på trykkgradienten og corioliskrafta hindrar sirkulasjonen rundt høgtrykket. Lufta strøymer alltid motsett veg rundt eit høgtrykk og eit lågtrykk på same halvkule. På nordlege halvkule strøymer lufta med klokka rundt eit høgtrykk, medan det er motsett på sørlege halvkule.


Nokre høgtrykk varer så lenge at dei får spesielle namn. Det sibirske høgtrykket er eit tilnærma stasjonært høgtrykk som kan vare lenger enn ein månad om vinteren. I Europa kjenner ein til Asorehøgtrykket, som amerikanarane kalla Bermudahøgtrykket. Dette er eit kraftig høgtrykk som ofte gjev fint vêr i Nord-Atlanteren. I dei sørlege områda av dette høgtrykket vil den austlege vinden ofte føre havbølgjene inn mot austkysten av Nord-Amerika i løpet av orkansesongen.



Sjå òg |



  • Lågtrykk

  • Blokkerande høgtrykk

  • Atmosfærisk sirkulasjon




-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more