Trekkspel



















Trekkspel
Fil:Fisarmonica nera a piano.png, ButtonAccordeon.jpg

Klassifisering trekkspel
Hornbostel-Sachs klassifisering 412.132 (aerofon med frie røyrblad
Utvikla Tidleg på 1800-talet



Knappetrekkspel


Trekkspel er eit luftdrive musikkinstrument med europeiske røter som er utbreidd over heile verda. Instrumentet lagar lyd ved hjelp av luft som blir pressa forbi frie røyrblad ved at ein trekk det ut og presser det saman. Trekkspel finst i eit utal variantar, med knappar, tangentar, melodibass og standardbass. Ein person som spelar trekkspel vert kalla ein trekkspelar.


Trekkspelet oppstod på 1800-talet. Friedrich Buschmann blir ofte nemnd som den første trekkspelmakaren med eit instrument frå 1822, medan Cyrill Demian tok patent på ein forbetra utgåve han kalla «accordeon» i 1829. Det er også funne døme på instrument som kan vera eldre.[1] Instrumentet blei snart vidspreidd i ulike variantar, og mellom anna Russland fekk ein utbreidd produksjon.[2]


I norsk samanheng er trekkspel best kjend frå gamaldansmusikk, men instrumentet er òg i bruk i ei rad andre musikksjangrar.
I Noregsmesterskapet i trekkspel vert det kvart år konkurrert i klassane solist, duett, gammaldans, kammermusikk, orkestermusikk og underhaldningsmusikk. For å kunna delta i NM, må utøvarane kvalifisere seg gjennom distriktsmesterskap.



Sjå òg |



  • Akkordeon

  • Toradar

  • Bandoneon



Kjelder |





  1. ↑ Interview With Fredrik Dillner - The Owner Of What May Be The World's Oldest Accordion The Free-Reed Journal, 22 June 2006; Müller, Mette & Lisbet Torp (red.) Musikkens tjenere. Forsker, Instrument, Musiker - Musikhistorisk Museums 100 års Jubilæumsskrift 1998, 297 s., indb rigt illustreret ISBN 978-87-7289-466-9 Serie: Meddelelser fra Musikhistorisk Museum og Carl Claudius Samling ISSN 0900-2111. Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.


  2. ↑ Mirek, Alfred. Garmonika. Proshloe i nastoiashchee. Nauchno-istoricheskaia entsyklopedicheskaia kniga. Moscow, 1994. p.50; Banin A.A. Russkaia instrumentalnaia muzyka folklornoi traditsii. Moscow, 1997. (p.144). Oppgjeve av Engelsk Wikipedia.



  • «trekkspill» i Store norske leksikon, snl.no.



  • Delar av denne artikkelen bygger på «Accordeon» frå Wikipedia på engelsk, den 27. april 2014.



Bakgrunnsstoff |




Commons-logo.svg Commons har multimedia som gjeld: Trekkspel



Spire Denne musikkartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.




Autoritetsdata


  • GND

  • NKC

  • NDL



-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more