København



































København

Nyhavn i København
Nyhavn i København





Byvåpenet til København

Byvåpenet til København

Styresmakter
Land


Danmark
Borgarmeister
 Frank Jensen Edit this on Wikidata
Geografi
Flatevidd
 - By
 - Storbyområde

88 km²
455,61 km²
Innbyggjarar
 - By (2008)
   - folketettleik
 - Storbyområde

509 861
  5 777/km²
1 145 804
Koordinatar
55°43′″N 12°34′″EKoordinatar: 55°43′″N 12°34′″E
Diverse anna

Heimeside: Offisiell side
Plassering

Map DK København.PNG


København er hovudstaden og den største byen i Danmark, og har rundt ein halv million innbyggjarar. I København finn ein det danske folketinget og regjeringa, og her bur òg dronninga. København har alltid vore ein viktig by i dansk historie, sjølv om han ikkje alltid har vore hovudstad. Han er i dag også hovudbyen i Storkøbenhavn, med 1,3 millionar innbyggarar (2016).[1]


København ligg ved Øresund på austkysten av Sjælland, og ein kan sjå over sundet til Skåne i Sverige. Sidan 2000 har han hatt bil- og togsamband med Malmö over Øresundbrua.




Innhaldsliste






  • 1 Namn


  • 2 Historie


    • 2.1 Åtak




  • 3 Kultur


    • 3.1 Bygningar og institusjonar




  • 4 Styresmakter


  • 5 Kjende personar frå København


  • 6 Bakgrunnsstoff





Namn |


Byen blei først berre kalla Havn, Hafnia på latin. Grunnstoffet hafnium er kalla opp etter byen. Namnet Københamn kjem frå Købmandshavn, og det engelske Copenhagen kjem frå Kopenhagen, den plattyske forma av det nye namnet. På norsk har namnet òg vorte skrive Kjøpenhavn, Køpenhamn, Kjøpenhamn og Køpenhavn.



Historie |


København skal ha vore grunnlagd rundt år 1000 av Svend Tveskæg eller Knud den Store, og var opphavleg eit fiskevær. I 1167 fekk biskop Absalon ansvaret for byen, og bygde si «Borg ved Havn». København låg midt i det danske riket heilt til Danmark tapte Skåne, Halland og Blekinge til Sverige.



Åtak |


København er blitt utsett for åtak og kringsetjing fleire gonger. Hanseatane prøvde fleire gonger å ta byen. Karl X av Sverige kringsette han i 1658-59, men måtte til slutt gje opp. Den britiske og danske marinen hadde eit sjøslag i byhamna i 1801, og i 1807 bomba britane byen for å hindra at den danske flåten skulle hjelpa Napoleon; fleire hundre menneske vart drepne og bygningar vart øydelagde. Under den andre verdskrigen var byen okkupert av tyske styrkar.



Kultur |



Bygningar og institusjonar |




  • Amalienborg slott

  • Fristaden Christiania

  • Københavns Havn

  • Københavns Zoo

  • Det danske nationalmuseet

  • Ny Carlsberg Glyptotek

  • Rundetårn

  • Tivoli i København

  • Tycho Brahes planetarium



Styresmakter |


Borgarmeister er Frank Jensen (2018).



Kjende personar frå København |



  • Kong Fredrik VIII av Danmark

  • Dronning Margrethe II av Danmark

  • Dronning Anne-Marie av Hellas

  • Kronprins Frederik av Danmark

  • Hans Christian Andersen


  • Karen Blixen, forfattar


  • Niels Bohr, vitskapsmann

  • Aage Bohr


  • Tycho Brahe, vitskapsmann

  • Nikolai Grundtvig


  • Ludvig Holberg, forfattar

  • Iben Hjejle


  • J.C. Jacobsen, grunnla bryggeriet Carlsberg


  • Søren Kierkegaard, filosof

  • Jakob Nielsen

  • Ole Rømer


  • Jørn Utzon, arkitekt

  • Hans Christian Ørsted



Bakgrunnsstoff |




Commons-logo.svg Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: København







v • d • e

Europeiske kulturhovudstader



  • Aten (1985)


  • Firenze (1986)


  • Amsterdam (1987)


  • Vest-Berlin (1988)


  • Paris (1989)


  • Glasgow (1990)


  • Dublin (1991)


  • Madrid (1992)


  • Antwerpen (1993)


  • Lisboa (1994)


  • Luxembourg (1995)


  • København (1996)


  • Thessaloníki (1997)


  • Stockholm (1998)


  • Weimar (1999)


  • Avignon, Bergen, Bologna, Brussel, Helsingfors, Kraków, Reykjavík, Praha og Santiago de Compostela (2000)


  • Porto og Rotterdam (2001)


  • Brugge og Salamanca (2002)


  • Graz (2003)


  • Genova og Lille (2004)


  • Cork (2005)


  • Pátra (2006)


  • Luxembourg og Sibiu (2007)


  • Liverpool og Stavanger/Sandnes (2008)


  • Vilnius (2009)


  • Essen, Pécs og Istanbul (2010)


  • Åbo og Tallinn (2011)Maribor og Guimarães (2012)


  • Košice og Marseille (2013)


  • Umeå og Riga (2014)


  • Mons og Plzeň (2015)


  • San Sebastián og Breslau (2016)


  • Aarhus og Páfos (2017)


  • Leeuwarden og Valletta (2018)


  • Matera og Plovdiv (2019)






Autoritetsdata


  • WorldCat

  • VIAF

  • GND

  • LCCN

  • BNF

  • BNF (data)

  • NKC

  • GeoNames

  • MusicBrainz (area)

  • NDL



  1. ↑ «Statistics Denmark: Copenhagen City/Urban Area (Københavns Kommune, Hovedstadsområdet), 2012 (tables: FOLK1, BEF44)». Statistics Denmark. Arkivert frå originalen 2012-05-31. Henta 31. mai 2012. . 1 280 371 innbyggjarar 1. januar 2016.




-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more