Skulptur







David av Michelangelo er ein av dei mest kjende skulpturane i verda.


Ein skulptur (frå latin sculpere, «hogge ut») er eit tredimensjonalt kunstverk av kva som helst slags type. Tradisjonelle skulpturar kan vere hogne i stein eller tre, eller vere laga i materialar som bronse, gips eller porselen. Moderne skulpturar kan vere laga av industrielle materialar som aluminium eller plast, og skulpturar kan også vere ferdig produserte gjenstandar (readymades) som kunstnaren har valt ut i ei bestemt hensikt.




Innhaldsliste






  • 1 Ulike former


  • 2 Norske skulpturar


  • 3 Sjå også


  • 4 Bakgrunnsstoff


  • 5 Kjelder





Ulike former |


Den tradisjonelle skulpturen har ofte vore laga som eit minnesmerke, eller som ei markering av eit eller anna nokon vil ha framheva. Den er gjerne figurativ, står på ein bestemt stad og gjev ein bodskap i symbolsk språk.


Den modernistiske skulpturen er til samanlikning ikkje knytt til nokon bestemt stad, den er abstrakt, og den har ingen bodskap ut over det det kunstneriske uttrykket som ligg i skulpturen.


Konseptkunst på 1970-talet og ulike former for postmoderne kunst har utvida definisjonen av «skulptur», slik at omgrepet kan brukast på nesten alle former for kunstneriske aktivitetar. Særleg mange kunstnarar frå den amerikanske avant-garden frå siste halvdel av 1960-talet, som Robert Smithson, Robert Morris og Gordon Matta-Clark, har vore viktige for utviklinga innan samtidig skulptur. Skulpturomgrepet relaterer i dag like gjerne til ulike former for landskapsprosjekt, arkitektoniske problemstillingar og sosiale mekanismar, som til modernismen sin fokus på «god form» eller tidlegare tradisjonea si framstilling av menneskekroppen.



Norske skulpturar |


Vigelandsanlegget etter kunstnaren Gustav Vigeland er på 320 mål og inneheld 212 skulpturar. Ørnulf Bast er mellom dei norske skulptørane som ein finn representert over heile landet.



Sjå også |



  • Statue

  • Ryttarstatue

  • Relieff

  • Byste

  • Gresk skulptur

  • Monument

  • Skulptør

  • Installasjonskunst

  • Støyping



Bakgrunnsstoff |


  • Modern Sculpture.com


Kjelder |



  • Denne artikkelen bygger på «Skulptur» frå Wikipedia på bokmål, den 18. september 2009.





Autoritetsdata


  • WorldCat

  • GND

  • LCCN

  • BNF

  • BNF (data)

  • HDS

  • NDL








-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more