Lidingssoga






Lidingssoga i glasmåleri ved domkyrkja i Chartres.


Lidingssoga eller pasjonssoga (av latin passio, 'liding') er forteljinga om Jesus si liding og død slik ho kjem fram i dei fire evangelia. Ho omfattar avskjeden med disiplane ved den siste nattverden,
tilfangetakinga i Getsemane, forhøyret for eldsterådet, fornektinga til Peter, dommen til Pontius Pilatus, piskinga, tornekroninga, golgatavandringa, krossfestinga, døden og gravlegginga.


Lidingssoga er fortald ganske like i dei tre synoptiske evangelia (til dømes Matt. 16,21-23; 17,22-23; 20,17-19), medan soga i Johannesevangeliet er samansett frå ein del ulike tradisjonar. Denne soga er også prega av omsyn til å skildra Jesus sin død som førebestemt og eit førebilde for kristne martyrar.[1] Soga finst også i ikkje-kanoniske tekstar, som evangelia etter Peter og Nikodemos.[2]


Soga har vore viktig i kristne tradisjonar frå byrjinga av kristendommen. Ho blir vanlegvis lesen under den stille veka, særleg på langfredag. I katolsk tradisjon blir ho også ofte framført som pasjonsspel. Lidingssoga har vidare inspirert talrike kunst- og musikkverk.


Personar som berre så vidt eller ikkje er nemnd i evangelia har fått større plass i ulike folketradisjonar. Kona til Pontius Pilatus er nemnd ein gong i Matteus-evangeliet, der ho råder Pilatus frå å dømma Jesus. Ho har fått større roller i gjenforteljingar av soga. Dei to tjuvane som blei krossfesta samstundes med Jesus har i seinare tradisjonar fått namn (som Dismas og Gestas). Smeden som laga naglane til krossfestinga var ifølgje ulike overleveringar stamfaren til sigøynarar.[3]


Plantar er også knytt til lidingssoga. Det blir til dømes fortalt at kristtorn blei brukt til å laga tornekrona. Eit kornelltre skal ha blitt brukt til å laga krossen.[4]



Sjå og |


  • Jesu sju ord på krossen


Kjelder |





  1. ↑ «Jesus Kristus» i Den Store Danske


  2. ↑ Gospel of Nicodemus og Gospel of Peter ved earlychristianwritings.com


  3. ↑ Francis Hindes Groome, Nails of Crucifixion i Gypsy Folk Tales [1899], ved sacred-texts.com;
    August C. Mahr, The Gipsy at the Crucifixion of Christ, Ohio State University


  4. ↑
    «Holly Folklore», intermistletoe.co.uk; «Legend of the dogwood tree: True or false?», creationtips.com




























v • d • e

Påske
Den stille veka
Lasaruslaurdag · Palmesundag · Heilage måndag · Heilage tysdag · Heilage onsdag · Skjærtorsdag · Langfredag · Påskeaftan · Påskedag
 Ukrainsk påskekort
Påsketida
Andre påskedag · Tredje påskedag · 1. sundag etter påske · 2. sundag etter påske · 3. sundag etter påske · 4. sundag etter påske · 5. sundag etter påske · 6. sundag etter påske · Kristi himmelferdsdag
Påskeforteljingar
Jesus Kristus · Lidingssoga · Den siste nattverden · Getsemane · Via Dolorosa · Krossfestinga · Golgata · Jesu sju ord på krossen · Myrraberarane
Kristne tradisjonar
Pasjonsgudsteneste · Artos · Judasbrenning · Krossvandring · Krossprosesjon · Krossvegsandakt · Påskeformelen · Påskekorg · Påskelys · Påskeprosesjon · Påskevake · Påskesalmar
Andre tradisjonar
Påskeegg · Påskehare · Påskekylling · Påskelilje · Påskelam · Påskehatt · Påskekort · Påskepynt · Eggedans · Eggkakking · Eggrulling · Langfredagsfjære · Skjæltorsdag · Påskekrim



-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more