Johannes Holsen




















Johannes Holsen

Fødd
27. mars 1910
Død

18. september 1992
Yrke
musikar

Johannes Olai Holsen (27. mars 1910–18. september 1992) var ein hardingfelespelemann frå Viksdalen i Gaular kommune i Sogn og Fjordane.




Innhaldsliste






  • 1 Bakgrunn


  • 2 Opplæring/tradisjon


  • 3 Musikalsk ettermæle


  • 4 Diskografi


  • 5 Bakgrunnsstoff





Bakgrunn |


Johannes Holsen vart fødd våren 1910 og vaks opp på garden Hetle i Viksdalen i Gaular i Sunnfjord, som son av Nikolai Ludvigson Holsen (1871-1953) frå Holsen, Førde og Olina Holsen (f. Hetlem 1876-1968) frå Viksdalen, Gaular. Han vaks opp i ein søskenflokk på ni born.
I 1933 flytta Johannes Holsen til Førde, og han var busett der heile sitt vaksne liv. Dei fyrste åra dreiv han ein kafé på Flaten saman med søstera si. Han utdanna seg som urmakar ved «Forskolene for Håndverks- og Industrilærlinger» i Bergen. Tilbake i Førde starta han sin eigen urmakarverkstad på Hafstad, og han hadde også ein frisørstol i forretninga der kundane også kunne få seg ein hårklipp om det trongst. I sommarhalvåret var Johannes ein mykje brukt spelemann i bryllaup i heile indre Sunnfjord, og kanskje spesielt i Viksdalen og elles i Gaular. Han var ein ivrig deltakar på både små og store kappleikar rundt ikring.



Opplæring/tradisjon |


Johannes Holsen byrja å spele hardingfele åtte år gamal. Det meste av spelet sitt lært han av far sin, Nikolai Holsen (f. 1871), og farfaren Ludvig Holsen (1839-1892). Holsen hadde ei Øverås-fele, bygd i 1931.


Han gjorde innspelingar både for NRK Folkemusikkarkivet og Arne Bjørndals Samling, og det er særleg runddans- og bygdedansslåttar etter faren og farfaren som pregar repertoaret hans.



Musikalsk ettermæle |


Johannes Holden er ei viktig kjelde for Gaular Spelemannslag, Indre Sunnfjord Spelemannslag og Gro Marie Svidal.



Diskografi |



  • Hardingfelespel frå Sunnfjord (Nils Furnes, Johannes Holsen og Knut Sandal) (ta:lik, 2005)


Bakgrunnsstoff |



  • Artikkel frå Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

  • Info om ta:lik si plateutgjeving Hardingfelespel frå Sunnfjord

  • Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane sin utøvardatabase


  • Lydopptak av Johannes Holsen kan du høyre her. Opptaka er gjort av Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, musikkavdelinga.




-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more