Žumberak

Multi tool use
Žumberak
|
fjell
|
Gorjanci frå den slovenske sida. Ein kan sjå TV-tårnet Trdinov vrh.
|
Land
|
Kroatia, Slovenia
|
|
Høgd
|
1 178 moh.
|
|
|
Wikimedia Commons: Žumberak Highlands, Gorjanci
|
|
Žumberak (på kroatisk) eller Gorjanci (på slovensk) er eit fjell på grensa mellom Kroatia og Slovenia. Den høgaste toppen er Sveta Gera (Trdinov vrh på slovensk side) på 1 178 m. På den slovenske sida, nær toppen av fjellet, står det eit 90 meter høgt TV-tårn.
I 1999 vart naturparken Žumberak - Samoborsko gorje grunnlagd på den kroatiske sida.
Eit militærkompleks nær toppen av Sveta Gera vart oppretta av den jugoslaviske hæren, og førte til ein krangel mellom dei to nye landa på 1990-talet, men fredeleg diplomati førte til ein slutt på striden. Ein ventar framleis på ei ny opptrekking av grensa mellom Slovenia og Kroatia.
Det isolerte området på den kroatiske sida har alltid hatt få innbyggjarar, og folketalet på om lag 3 000 består hovudsakleg av eldre. Området er òg eit skjeringspunkt for dei tre kroatiske dialektane. Årsaka til dette er at uskokar immigrerte til området frå Senj på 1600-talet, og dette førte med seg ei stor folkemengd som tala štokavisk til området. Žumberak var så ein del av den austerrikske Militærgrensa, som vart danna av habsburgarane som ei forsvarsline mellom riket deira og Det osmanske riket. Žumberak sjølv var ein enklave innanfor Banija og hadde ikkje ei direkte grense mot Det osmanske riket. Dei fleste štokaviarane var ortodokse, som etter press frå austerrikske styresmakter vart gresk-katolske. I dag er det berre få gresk-katolske igjen i området. Den gresk-katolske landsbyen Drage, på den slovenske sida nær landsbyen Suhor, finst derimot framleis.
Landsbyar rundt fjellet er Novo mesto, Metlika, Brežice, Črnomelj i Slovenia og Samobor, Jastrebarsko og Ozalj i Kroatia.
JI5PjjSetZKZOeeFec,QblGbWI2jMOsg6dM0NrqOYA D
Popular posts from this blog
Öömrang ArtiikelKultuurIidj an drankHoonwerk ualhuuchsjiiskualgermaanskurnweederkwegelssees Wikiquote: Bruad (function()var node=document.getElementById("mw-dismissablenotice-anonplace");if(node)node.outerHTML="u003Cdiv class="mw-dismissable-notice"u003Eu003Cdiv class="mw-dismissable-notice-close"u003E[u003Ca tabindex="0" role="button"u003EFersteegu003C/au003E]u003C/divu003Eu003Cdiv class="mw-dismissable-notice-body"u003Eu003Cdiv id="localNotice" lang="frr" dir="ltr"u003Eu003Cdiv id="sitenotice"u003Enu003Ccenteru003Enu003Ctable class="rahmenfarbe4" style="border-style: solid; border-width: thin; width: 70%;"u003Ennu003Ctbodyu003Eu003Ctru003Enu003Ctd style="text-align:center;"u003Eu003Ca href="/wiki/Datei:Nordfriesischeflagge.svg" class="image"u003Eu003Cimg alt="Nordfriesischeflagge.svg" src="//upload.wikimedia.or...
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mö...
Pečivo hovorověpotravinámpečenímpařenímsmaženímtěstamoukyvodyjedlá sůlkvásekkvasnicekořeníkmínsezammáklovci a sběračipitagyrosemGótštinaněmčinaFinštinaestonštinaruštinapolštinagermánských jazykůněmeckynizozemskyšvédskydánskylatinsky12. stoletítěstapšeničnépecilepkupšeničnéžitnéječmennékukuřičnéovesné[1][2]symbolickénáboženstvíchpitamaceskváskupšeničnéžitnéEvropěkváskemFermentacísacharidůcukrukvasinkyoxid uhličitýpekárenkypřícího prášku do pečivasamokynoucí moukypodmáslíjedlou sodukvalityenzymypřídatné látkyžitnénařízení Evropské komise o regulaci karcinogenníh...