Steve Hackett















































Steve Hackett
Steve Hackett.jpg
Steve Hackett på konsert i Braunschweig i Tyskland i 2005.
Fødd
12. februar 1950 (69 år)
Fødestad
Pimlico i London i England
Fødenamn Stephen Richard Hackett
Opphav Storbritannia
Aktiv 1970 til i dag
Sjanger
Progressiv rock, kunstrock, klassisk musikk, blues, poprock
Instrument
Gitar, munnspel, vokal, klaverinstrument, bass
Kjende instrument Gibson Les Paul
Plateselskap
Charisma, Camino, Chrysalis (US), Epic (US), Gramy, Lamborghini, Start, Wolfwork, Blue Plate/Caroline (US), InsideOut
Verka som
Musikar, låtskrivar, plateprodusent

Stephen Richard «Steve» Hackett (fødd 12. februar 1950)[1] er ein britisk songar, låtskrivar og gitarist. Han vart kjend som medlem av den britiske progrockgruppa Genesis, som han spelte i frå 1970 til han slutta i 1977 for å starta ein solokarriere. Hackett medverka på seks studioalbum med Genesis, tre konsertalbum og sju singlar.[2]


I 1986 var Hackett med på å starte supergruppa GTR med gitaristen Steve Howe frå Yes og Asia. Gruppa gav ut eit album kalla opp etter bandet, og dette nådde 11. plass på Billboard 200 i USA og gav dei hitsingelen «When the Heart Rules the Mind».[1] Då Hackett forlét GTR i 1987 vart bandet oppløyst.


Etter å ha slutta i GTR fortsette Hackett solokarrieren sin og har gjeve ut album og turnert fast sidan den gong. Han har vore innom mange musikkstilar som progressiv rock, verdsmusikk og klassisk. Spelestilen hans har inspirert gitaristar som Eddie Van Halen, Alex Lifeson[3] og Brian May.[4] Han vart innlemma i Rock and Roll Hall of Fame som medlem av Genesis i 2010.



Diskografi |





  • Voyage of the Acolyte (1975)


  • Please Don't Touch (1978)


  • Spectral Mornings (1979)


  • Defector (1980)


  • Cured (1981)


  • Highly Strung (1982)


  • Bay of Kings (1983)


  • Till We Have Faces (1984)


  • Momentum (1988)


  • Guitar Noir (1993)


  • Blues With A Feeling (1994)


  • Watcher of the Skies: Genesis Revisited (1996)


  • A Midsummer Night's Dream (1997)


  • Darktown (1999)


  • Sketches of Satie (2000) (with John Hackett)


  • Feedback 86 (2000)


  • To Watch the Storms (2003)


  • Metamorpheus (2005)


  • Wild Orchids (2006)


  • Tribute (2008)


  • Out of the Tunnel's Mouth (2009)


  • Beyond the Shrouded Horizon (2011)


  • A Life Within A Day (2012) (med Chris Squire)


  • Genesis Revisited II (2012)[5]




Kjelder |




  • Denne artikkelen bygger på «Steve Hackett» frå Wikipedia på engelsk, den 20. september 2012.

    • Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:





  1. ↑ 1,01,1 Strong, Martin C. (2000). The Great Rock Discography (5th utg.). Edinburgh: Mojo Books. s. 412–413. ISBN 1-84195-017-3. 


  2. ↑ Lehmann Web Design. «Steve Hackett's offisiell nettstad - Discography». Hackettsongs.com. Henta 21. september 2012. 


  3. ↑ «1984 Alex Lifeson interview». Guitar Magazine. 1984. Henta 20. november 2006. 


  4. ↑ «Interview with Steve Hackett». DMME.net. 2001. Henta 20. november 2006.  Den ukjende parameteren |month= vart ignorert (hjelp)


  5. ↑ http://www.planetrock.com/news/rock-news/steve-hackett-announces-new-album/







Bakgrunnsstoff |



  • Offisiell nettstad

  • Offisiell Facebook-side

  • The Steve Hackett Appreciation Society























v • d • e

Genesis

Tony Banks · Mike Rutherford  · Phil Collins


Peter Gabriel · Anthony Phillips · Chris Stewart · John Silver · John Mayhew · Mick Barnard · Steve Hackett · Ray Wilson



Andre studiomusikarar
Nir Zidkyahu  · Nick D'Virgilio

Turnémusikarar
Bill Bruford  · Daryl Stuermer  · Chester Thompson  · Anthony Drennan


Studioalbum
From Genesis to Revelation · Trespass · Nursery Cryme · Foxtrot · Selling England by the Pound · The Lamb Lies Down on Broadway · A Trick of the Tail · Wind & Wuthering · ...And Then There Were Three... · Duke · Abacab · Genesis · Invisible Touch · We Can't Dance · Calling All Stations
Konsertalbum
Genesis Live · Seconds Out · Three Sides Live · The Way We Walk, Volume One: The Shorts · The Way We Walk, Volume Two: The Longs · Live over Europe 2007
Samlealbum
Turn It On Again: The Hits · Platinum Collection
Singlar og EPar

«The Silent Sun» · «A Winter's Tale» · «Where the Sour Turns to Sweet» · «The Knife (Part 1)» · «Happy the Man» · «Watcher of the Skies» · «I Know What I Like (In Your Wardrobe)» · «Counting Out Time» · «The Carpet Crawlers» · «Entangled» · «A Trick of the Tail» · «Your Own Special Way» · «Spot The Pigeon (EP)» · «Follow You Follow Me» · «Many Too Many» · «Turn It On Again» · «Duchess»


 · «Misunderstanding» · «Abacab» · «No Reply at All» · «Keep It Dark» · «Man on the Corner» · «3X3 (EP)» · «Paperlate» · «Mama» · «That's All» · «Home by the Sea» · «Illegal Alien» · «Taking It All Too Hard» · «Invisible Touch» · «Throwing It All Away» · «Land of Confusion» · «In Too Deep» · «Tonight, Tonight, Tonight» · «No Son of Mine» · «I Can't Dance» · «Hold on My Heart» · «Jesus He Knows Me» · «Never a Time» · «Invisible Touch (Live)» · «Tell Me Why» · «Congo» · «Shipwrecked» · «Not About Us» · «The Carpet Crawlers 1999» · «The Silent Sun 2006»




Autoritetsdata


  • WorldCat

  • VIAF

  • GND

  • LCCN

  • ISNI

  • BNF

  • BNF (data)

  • SUDOC

  • NKC

  • BNE



-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more