Maori






























Maori
(te reo Māori)

Klassifisering:
Austronesisk
 Malayopolynesisk
  Sentralt austleg
   Austleg malayopolynesisk
    Oseanisk
     Sentralt austleg
      Fjerntliggande
       Polynesisk
        Kjernepolynesisk
         Austpolynesisk

Bruk

Tala i:
 New Zealand

Maoritalande i alt:
 157 000[1]

Språkkodar

ISO 639-1:
 mi

ISO 639-3:
 mri

Wikipedia på maori

Maori er eit polynesisk språk snakka av maoriar på New Zealand, der det er eitt av tre offisielle språk. Maori er i nær slekt med tahitisk og rarotongansk, noko fjernare med hawaiisk og markesisk, og er endå fjernare i slekt med vestpolynesiske språk, som samoansk, tongansk og niuisk.


Ved folketeljinga i New Zealand i 2005 var det 157 110 som oppgav at dei kunne ha ein kvardagsleg samtale på maori.[1]



Status |


Maori er offisielt språk på New Zealand saman med engelsk og newzealandsk teiknspråk.[2] Det fekk offisiell status i 1987 med Maori Language Act 1987. Dei fleste offentlege departement og etatar på New Zealand har tospråklege namn, og New Zealand Post bruker både engelske og maoriske stadnamn i adressar. Maoritalande har rett til å kommunisera med offentlege etatar på maori, men i praksis krev dette som regel bruk av tolk.


I ei kjenning i Det kongelege rådet i Storbritannia frå 1994 blei regjeringa på New Zealand halden ansvarleg for å verna språket etter Waitangitraktaten frå 1840.[3] Sidan mars 2004 har regjeringa derfor finansiert Māori Television som delvis sender på maori. 28. mars 2008 opna
Māori Television sin andre kanal, Te Reo, som berre sender på maori, utan undertekstar eller reklame. I 2008 gav Land Information New Zealand ut den første lista over offisielle newzealandske stadnamn med makronar som viser lang vokal.[4]



Bakgrunnsstoff |


Wikipedia-logo-v2.svg Wikipedia på maori





Kjelder |



  • Denne artikkelen bygger på «Maorisk» frå Wikipedia på bokmål, den 4. mars 2009 og 22. april 2013.





  1. ↑ 1,01,1 Folketeljinga på New Zealand i 2006


  2. ↑ Ruth Dyson (6. april 2006). «NZ Sign Language to be third official language» (engelsk). Ny-Zealands regjering. Henta 9. mars 2011. 


  3. ↑ New Zealand Maori Council v Attorney-General [1994] 1 NZLR 513


  4. ↑ «New Zealand Gazetteer of Official Geographic Names» (engelsk). Land Information New Zealand. Henta 9. mars 2011. 








-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more