Nobelprisen i fysikk
Nobelprisen i fysikk (svensk: Nobelpriset i fysik) er ein av dei opphavlege fem nobelprisane. Han vert utdelt av Det svenske Nobelinstituttet. Det kongelege svenske vitskapsakademiet vedtek kven som har vunne prisen kvart år i byrjinga av oktober.
Vinnarar |
| År | Vinnarar | Land | Emne | |
|---|---|---|---|---|
| 1901 |  | Wilhelm Conrad Röntgen | Tyskland | Røntgenstråling |
| 1902 |  | Hendrik Lorentz | Nederland | Zeemaneffekten |
 | Pieter Zeeman | Nederland | ||
| 1903 |  | Antoine Henri Becquerel | Frankrike | Radioaktivitet |
Pierre Curie | Frankrike | |||
 | Marie Curie | Frankrike | ||
| 1904 |  | John William Strutt | Storbritannia | Oppdaginga av argon |
| 1905 |  | Philipp Eduard Anton von Lenard | Tyskland | Bilderøyr |
| 1906 |  | Joseph John Thomson | Storbritannia | Elektrisk leiing i gassar |
| 1907 |  | Albert Abraham Michelson | USA | Michelson og Morleys eksperiment |
| 1908 |  | Gabriel Lippmann | Frankrike | Fargefotografering |
| 1909 |  | Guglielmo Marconi | Italia | Trådlaus telegrafi |
 | Karl Ferdinand Braun | Tyskland | ||
| 1910 |  | Johannes Diderik van der Waals | Nederland | Tilstandslikningar for gassar og væsker |
| 1911 |  | Wilhelm Wien | Tyskland | Wiens forskyvingslov |
| 1912 |  | Nils Gustaf Dalén | Sverige | AGA-fyr |
| 1913 |  | Heike Kamerlingh-Onnes | Nederland | Flytande helium |
| 1914 | Max von Laue | Tyskland | Røntgenkrystallografi | |
| 1915 | William Henry Bragg | Storbritannia | Krystallstruktur | |
William Lawrence Bragg | Storbritannia | |||
| 1916 | Ikkje gjeven | |||
| 1917 |  | Charles Glover Barkla | Storbritannia | Karakteristisk røntgenstråling |
| 1918 |  | Max Planck | Tyskland | Kvantemekanikk |
| 1919 |  | Johannes Stark | Tyskland | Starkeffekten |
| 1920 |  | Charles Édouard Guillaume | Sveits | Invar |
| 1921 |  | Albert Einstein | Tyskland Sveits | Fotoelektrisk effekt |
| 1922 |  | Niels Bohr | Danmark | Bohrs atommodell |
| 1923 |  | Robert Andrews Millikan | USA | Millikans oljedropeforsøk og fotoelektrisk effekt |
| 1924 |  | Manne Siegbahn | Sverige | Røntgenemisjonspektroskopi |
| 1925 |  | James Franck | Tyskland | Lovane om innverknaden eit elektron har på eit atom, Franck-Hertz-forsøket |
 | Gustav Hertz | Tyskland | ||
| 1926 | Jean Baptiste Perrin | Frankrike | Den diskontinuerlege strukturen av materie og sedimentasjonslikevekt | |
| 1927 |  | Arthur Holly Compton | USA | Comptonspreiing |
 | Charles Thomson Rees Wilson | Storbritannia | Wilsonkammeret | |
| 1928 |  | Owen Willans Richardson | Storbritannia | Termionemisjon |
| 1929 |  | Prince Louis-Victor Pierre Raymond de Broglie | Frankrike | de Broglie-bølgelengda |
| 1930 |  | Chandrasekhara Venkata Raman | India | Forsking på lysspreiing og oppdaginga av ramanspreiing"[1] |
| 1931 | Ikkje gjeven | |||
| 1932 |  | Werner Heisenberg | Tyskland | Skapte kvantemekanikk, noko som førte til oppdaginga av allotrope former av hydrogen.[2] |
| 1933 | Erwin Schrödinger | Austerrike | Nybrottsarbeid innan atomteori.[3] | |
 | Paul Dirac | Storbritannia | ||
| 1934 | Ikkje gjeven | |||
| 1935 | James Chadwick | Storbritannia | Oppdaga nøytronet.[4] | |
| 1936 |  | Victor Francis Hess | Austerrike | Oppdaga kosmisk stråling.[5] |
 | Carl David Anderson | USA | Oppdaga positronet.[5] | |
| 1937 | Clinton Joseph Davisson | USA | Påviste elektronbøying av krystallar.[6] | |
George Paget Thomson | Storbritannia | |||
| 1938 |  | Enrico Fermi | Italia | Påviste nye radioaktive stoff gjennom nøytronstråling, og oppdaginga av kjernereaksjonar skapt av langsame nøytron.[7] |
| 1939 |  | Ernest Lawrence | USA | Fann opp og utvikla syklotronen og oppnådde mellom anna kunstige radioaktive stoff.[8] |
| 1940 | Ikkje gjeven | |||
| 1941 | Ikkje gjeven | |||
| 1942 | Ikkje gjeven | |||
| 1943 |  | Otto Stern | USA | Bidrag til utviklinga av molekylstrålemetoden nytta i molekylstråleepitaksi; oppdaga magnetisk moment hjå proton.[9] |
| 1944 |  | Isidor Isaac Rabi | USA | Utvikla kjernemagnetisk resonans (NMR)[10] |
| 1945 |  | Wolfgang Pauli | Austerrike | Oppdaginga av Paulis eksklusjonsprinsipp.[11] |
| 1946 | Percy Williams Bridgman | USA | "for oppfinninga av eit apparat som kunne produsera svært høgt trykk, og for oppdagingane han gjorde innanfor feltet høgtrykksfysikk."[12] | |
| 1947 |  | Edward Victor Appleton | Storbritannia | "for sine oppdagingar innan fysikken i den øvre atmosfæren, særleg for oppdaginga av det såkalla Appleton-laget."[13] |
| 1948 | Patrick Maynard Stuart Blackett | Storbritannia | "for si utvikling av Wilson-metoden, og for oppdagingane hans innanfor feltet atomfysikk og kosmisk stråling."[14] | |
| 1949 | Hideki Yukawa | Japan | "for si forutseiing av eksistensen av mesonar på grunnlag av teoretisk arbeid med atomkrefter."[15] | |
| 1950 | Cecil Frank Powell | Storbritannia | "for si utvikling av den fotografiske metoden med å studera atomprosessar, og for oppdagingane hans når det gjeld mesonar, som vart gjort med denne metoden."[16] | |
| 1951 | John Douglas Cockcroft | Storbritannia | "for sitt pionérarbeid med omdanninga av atomkjernar ved hjelp av kunstig akselererte atompartiklar."[17] | |
Ernest Thomas Sinton Walton | Irland | |||
| 1952 | Felix Bloch | USA | "for deira utvikling av nye metodar innan kjernemagnetisk presisjonsmåling og oppdagingar i dette."[18] | |
Edward Mills Purcell | USA | |||
| 1953 | Frits Zernike | Nederland | "for si demonstrasjon av fasekontrastmetoden, særleg for oppfinninga av fasekontrastmikroskopet."[19] | |
| 1954 | Max Born | Storbritannia | "for si grunnleggjande forsking på kvantemekanikk, særleg for si statistiske tolking av bylgjefunksjonen."[20] | |
Walther Bothe | Vest-Tyskland | "for samantreffmetoden og oppdagingane gjort innan denne."[20] | ||
| 1955 | Willis Eugene Lamb | USA | "for sine oppdagingar når det gjeld finstruktur av hydrogenspekteret."[21] | |
Polykarp Kusch | USA | "for si presisjonsbestemming av det magnetiske momentet til elektronet."[21] | ||
| 1956 | John Bardeen | USA | "for deira forsking på halvleiarar og oppdaginga av transistor-effekten."[22] | |
Walter Houser Brattain | USA | |||
William Bradford Shockley | USA | |||
| 1957 | Tsung-Dao Lee | Folkerepublikken Kina | "for deira gjennomtrengjande utforsking av dei såkalla paritetslovene, som har ført til viktige oppdagingar rundt elementærpartiklar."[23] | |
 | Chen Ning Yang | Folkerepublikken Kina | ||
| 1958 | Pavel Alekseyevich Cherenkov | Sovjetunionen | "for oppdaginga og tolkinga av Cherenkov-effekten."[24] | |
Il'ya Frank | Sovjetunionen | |||
Igor Yevgenyevich Tamm | Sovjetunionen | |||
| 1959 |  | Owen Chamberlain | USA | "for deira oppdaging av antiprotonet."[25] |
 | Emilio Gino Segrè | USA | ||
| 1960 |  | Donald Arthur Glaser | USA | "for oppfinninga av boblekammeret."[26] |
| 1961 | Robert Hofstadter | USA | "for sine pionérstudie av elektron som spreier seg i atomkjernar og for oppdagingane han gjorde utifrå dette når det gjeld strukturen til nukleonane."[27] | |
Rudolf Ludwig Mössbauer | Vest-Tyskland | "for si forsking innan ressonansabsorpsjonen til gammastråling, og oppdaginga i denne samanhengen av effekten som ber namnet hans."[27] | ||
| 1962 | Lev Davidovich Landau | Sovjetunionen | "for sine banebrytande teoriar om kondenserte fasar, særleg flytande helium."[28] | |
| 1963 | Eugene Paul Wigner | USA | "for sine bidrag til teorien om atomkjernen og elementærpartiklane, særleg gjennom oppdaginga og bruken av fundamentale symmetri-prinsipp."[29] | |
Maria Goeppert-Mayer | USA | "for deira oppdagingar innan kjerneskalstruktur."[29] | ||
 | J. Hans D. Jensen | Vest-Tyskland | ||
| 1964 | Nicolay Gennadiyevich Basov | Sovjetunionen | "for grunnleggjande arbeid innanfor feltet kvanteelektronikk, som har ført til konstruksjonen av oscillatorar og forsterkarar, basert på maser-laser-prinsippet."[30] | |
Aleksandr Prokhorov | Sovjetunionen | |||
Charles Hard Townes | USA | |||
| 1965 | Richard Phillips Feynman | USA | "for deira fundamentale arbeid innan kvanteelektrodynamikk, med djuptpløyande konsekvensar for fysikken til elementærpartiklane."[31] | |
Julian Schwinger | USA | |||
Sin-Itiro Tomonaga | Japan | |||
| 1966 | Alfred Kastler | Frankrike | Oppdaginga og utviklinga av optiske metodar for å studera Hertz-resonnans i atom.[32] | |
| 1967 |  | Hans Albrecht Bethe | USA | For sine bidrag til teorien om kjernereaksjonar, særleg oppdagingane knytt til energiproduksjonen i stjerner.[33] |
| 1968 |  | Luis Walter Alvarez | USA | "for sine bestemmande bidrag til elementærpartikkel-fysikk, særleg oppdaginga av eit stort antal resonnans-stadie. Dette var mogleg på grunn av utviklinga han hadde gjort med teknikken til bruk av hydrogenboblekammer, og dataanalyse. "[34] |
| 1969 |  | Murray Gell-Mann | USA | "for sine bidrag og oppdagingar når det gjeld klassifiseringa av elementærpartiklar og deira samhandling."[35] |
| 1970 | Hannes Olof Gösta Alfvén | Sverige | "for grunnleggjande arbeid og oppdagingar innan magneto-hydrodynamikk med fleire bruksområde i ulike delar av plasmafysikken."[36] | |
Louis Eugène Félix Néel | Frankrike | "for grunnleggjande arbeid og oppdagingar rundt antiferromagnetisme og ferromagnetisme som har ført til viktige bruksområde i fysikk innan fast tilstand."[36] | ||
| 1971 | Dennis Gabor | Storbritannia | "for si oppdaging og utvikling av holografi-metoden."[37] | |
| 1972 | John Bardeen | USA | "for deira felles utvikla teori om superleiarar, vanlegvis kalla BCS-teorien. "[38] | |
Leon Neil Cooper | USA | |||
John Robert Schrieffer | USA | |||
| 1973 | Leo Esaki | Japan | "for deira eksperimentelle oppdagingar når det gjeld tunnel-fenomen i halvleiarar og superleiarar, kvar for seg."[39] | |
Ivar Giaever | USA | |||
Brian David Josephson | Storbritannia | "for sine teoretiske forutseiingar om evnene til ein superstraum gjennom ein tunnelbarriere, særleg dei fenomene som allment er kjent som Josephson-effekten."[39] | ||
| 1974 | Martin Ryle | Storbritannia | "for deira pionérundersøking innan radioastronomi. Ryle for sine observasjonar og oppfinningar, særleg for teknikken med spaltesyntese. Hewish for si bestemmande rolle i oppdaginga av pulsarane."[40] | |
Antony Hewish | Storbritannia | |||
| 1975 | Aage Niels Bohr | Danmark | "for oppdaginga av koplinga mellom kollektivrørsle og partikkelrørsle i atomkjernar, og utviklinga av teorien til strukturen til atomkjerna basert på denne koplinga."[41] | |
Ben Roy Mottelson | Danmark | |||
Leo James Rainwater | USA | |||
| 1976 |  | Burton Richter | USA | "for deira pionérarbeid i oppdaginga av ein tung elementærpartikkel av eit nytt slag."[42] |
Samuel Chao Chung Ting | USA | |||
| 1977 |  | Philip Warren Anderson | USA | "for sine grunnleggjande teoretiske utforskingar av den elektroniske strukturen til magnetiske og uorganiserte system."[43] |
Nevill Francis Mott | Storbritannia | |||
John Hasbrouck Van Vleck | USA | |||
| 1978 | Pyotr Leonidovich Kapitsa | Sovjetunionen | "for sine grunnleggjande oppdagingar og oppfinningar i området lågtemperatur-fysikk."[44] | |
Arno Allan Penzias | USA | "for si oppdaging av kosmisk mikrobylgjebakgrunnsstøy."[44] | ||
Robert Woodrow Wilson | USA | |||
| 1979 |  | Sheldon Lee Glashow | USA | "for sine bidrag til teorien til den sameinte svake og elektromagnetiske samhandlinga mellom elementærpartiklar, inkludert forutseiinga av den svake nøytrale straumen."[45] |
Abdus Salam | Pakistan | |||
 | Steven Weinberg | USA | ||
| 1980 |  | James Watson Cronin | USA | "for oppdaginga av brota på fundamentale symmetriske prinsipp i nedbrytinga av nøytrale K-meson."[46] |
Val Logsdon Fitch | USA | |||
| 1981 | Nicolaas Bloembergen | USA | "for sitt bidrag til utviklinga av laserspektroskopi."[47] | |
Arthur Leonard Schawlow | USA | |||
Kai Manne Börje Siegbahn | Sverige | "for sitt bidrag til utviklinga av høgoppløysingsspektroskopi."[47] | ||
| 1982 | Kenneth G. Wilson | USA | "for teorien om kritiske fenomen i samanheng med faseovergangar."[48] | |
| 1983 | Subrahmanyan Chandrasekhar | USA | "for sine teoretiske studie av dei fysiske prosessane som er viktige for strukturen og utviklinga til stjernene."[49] | |
William Alfred Fowler | USA | "for sine teoretiske og eksperimentelle studie av kjernereaksjonane som er viktige i når kjemiske element i universet blir til."[49] | ||
| 1984 |  | Carlo Rubbia | Italia | "for sine avgjerande bidrag til det store prosjektet som førte til oppdaginga av feltpartiklane W og Z, kommunikatorar av svak samhandling."[50] |
Simon van der Meer | Nederland | |||
| 1985 |  | Klaus von Klitzing | Vest-Tyskland | "for oppdaginga av kvantehalleffekten."[51] |
| 1986 | Ernst Ruska | Vest-Tyskland | "for sitt grunnleggjande arbeid i elektronoptikk, og for utarbeidinga av det fyrste elektronmikroskopet."[52] | |
 | Gerd Binnig | Vest-Tyskland | "for si utarbeiding av scanning-tunnelingmikroskopet."[52] | |
Heinrich Rohrer | Sveits | |||
| 1987 | Johannes Georg Bednorz | Vest-Tyskland | "for deira viktige gjennombrot i oppdaginga av superleiarar i keramiske materiale."[53] | |
 | Karl Alexander Müller | Sveits | ||
| 1988 |  | Leon Max Lederman | USA | "for nøytrinostrålemetoden, og demonstreringa av dublett-strukturen til leptonane gjennom oppdaginga av muon-nøytrinoet."[54] |
Melvin Schwartz | USA | |||
Jack Steinberger | USA | |||
| 1989 | Norman Foster Ramsey | USA | "for oppfinninga av metoden med dei fråskilte oscillasjonsfelta og bruken av dette i hydrogenmaseren og andre atomklokker."[55] | |
Hans Georg Dehmelt | USA | "for the development of the ion trap technique"[55] | ||
Wolfgang Paul | Vest-Tyskland | |||
| 1990 | Jerome I. Friedman | USA | "for deira pionérutforskingar når det gjeld djup inelastisk spreiing av elektron på proton og bundne nøytron, noko som har vore svært viktig for utviklinga av kvark-modellen i partikkelfysikk."[56] | |
Henry Way Kendall | USA | |||
Richard E. Taylor | Kanada | |||
| 1991 |  | Pierre-Gilles de Gennes | Frankrike | "for å oppdaga at dei utvikla metodane for å studera rekkefølgjefenomen i enkle system kan generaliserast til meir komplekse materieformer, særleg til flytande krystallar og polymerar."[57] |
| 1992 | Georges Charpak | Frankrike | "for si oppfinning og utvikling av partikkeldetektorar, særleg det proporsjonale trådkammeret."[58] | |
| 1993 | Russell Alan Hulse | USA | "for oppdaginga av ein ny type pulsar, ei oppdaging som har opna for nye moglegheiter for studiet av tyngdekrafta."[59] | |
Joseph Hooton Taylor, Jr. | USA | |||
| 1994 | Bertram Brockhouse | Kanada | "for utviklinga av nøytronspektroskopi" og "for dei grunnleggjande bidraga til utviklinga av nøytronspreiingsteknikk for studiet av kondenserte fasar."[60] | |
Clifford Glenwood Shull | USA | "for utviklinga av nøytrondiffraksjonsteknikken" og ""for dei grunnleggjande bidraga til utviklinga av nøytronspreiingsteknikk for studiet av kondenserte fasar.""[60] | ||
| 1995 |  | Martin Lewis Perl | USA | "for oppdaginga av tau-leptonet" og "for grunnleggjande eksperimentelle bidrag til leptonfysikk."[61] |
 | Frederick Reines | USA | "for å ha påvist nøytrinoet" og "for grunnleggjande eksperimentelle bidrag til leptonfysikk."[61] | |
| 1996 | David Morris Lee | USA | "for si oppdaging av superleiing i helium-3"[62] | |
 | Douglas D. Osheroff | USA | ||
Robert Coleman Richardson | USA | |||
| 1997 |  | Steven Chu | USA | "for utviklinga av metodar til å kjøla ned og setja fast atom ved hjelp av laserljos."[63] |
 | Claude Cohen-Tannoudji | Frankrike | ||
 | William Daniel Phillips | USA | ||
| 1998 | Robert B. Laughlin | USA | "for deira oppdaging av ein ny type kvantevæske med ørsmå lada magnetiseringar."[64] | |
 | Horst Ludwig Störmer | Tyskland | ||
Daniel Chee Tsui | USA | |||
| 1999 |  | Gerardus 't Hooft | Nederland | "for å ha tydeleggjort kvantestrukturen av elektrosvak samhandling i fysikk."[65] |
Martinus J. G. Veltman | Nederland | |||
| 2000 | Zhores Ivanovich Alferov | Russland | Utvikling av heterostrukturar i halvleiarar.[66] | |
Herbert Kroemer | Tyskland | |||
Jack St. Clair Kilby | USA | Arbeid med oppfinninga av den integrerte krinsen.[66] | ||
| 2001 | Eric Allin Cornell | USA | "for å ha oppnådd Bose-Einstein-kondensasjon i fortynna gassar av alkaliske atom, og for tidlege grunnleggjande studie av eigenskapane til kondensatet."[67] | |
Carl Edwin Wieman | USA | |||
 | Wolfgang Ketterle | Tyskland | ||
| 2002 | Raymond Davis, Jr. | USA | "for grunnleggjande bidrag til astrofysikk, særleg for påvisinga av kosmiske nøytrinoar."[68] | |
Masatoshi Koshiba | Japan | |||
 | Riccardo Giacconi | USA | "for grunnleggjande bidrag til astrofysikk, noko som har ført til oppdaginga av kjelder for kosmiske røntgenstråler."[68] | |
| 2003 |  | Alexei Alexeyevich Abrikosov | Russland USA | "for grunnleggjande bidrag til teorien om superleiarar og supervæsker."[69] |
Vitalij Lazarevitsj Ginzburg | Russland | |||
Anthony James Leggett | Storbritannia USA | |||
| 2004 |  | David J. Gross | USA | "for oppdaginga av asymptotisk fridom i teorien om sterk samhandling."[70] |
H. David Politzer | USA | |||
 | Frank Wilczek | USA | ||
| 2005 |  | Roy J. Glauber | USA | "for sitt bidrag til kvanteteorien om optisk koherens."[71] |
John L. Hall | USA | "for deira bidrag til utviklinga av laser-basert presisjonsspektroskopi, inkludert den optiske frekvenskamteknikken."[71] | ||
 | Theodor W. Hänsch | Tyskland | ||
| 2006 |  | John C. Mather | USA | Oppdaginga av svarte lekamar og anisotropi av den kosmiske mikrobylgjebakgrunnsstrålinga.[72] |
 | George F. Smoot | USA | ||
| 2007 |  | Albert Fert | Frankrike | Oppdaginga av kjempemagnetomotstand.[73] |
 | Peter Grünberg | Tyskland | ||
| 2008 |  | Makoto Kobayashi | Japan | Oppdaginga av opphavet til den brotne symmetrien som forutseier eksistensen til minst tre familiar kvarkar i naturen.[74] |
 | Toshihide Maskawa | Japan | ||
 | Yoichiro Nambu | USA | Oppdaginga av mekanismen med spontant broten symmetri i subatomisk fysikk.[74] | |
| 2009 |  | Charles K. Kao | Hong Kong Storbritannia USA | Banebrytande oppnåingar innan overføring av lys i fiber for optisk kommunikasjon.[75] |
 | Willard Boyle | Kanada USA | Oppfinninga av ein halvleiarkrets – CCD-sensor.[75] | |
 | George E. Smith | USA | ||
| 2010 |  | Andre Geim | Nederland Russland | Banebrytande arbeid med todimensjonal grafén.[76] |
 | Konstantin Novoselov | Storbritannia Russland | ||
| 2011 | Saul Perlmutter | USA | For oppdaginga av den aukande farten universet utvidar seg med, ved å observera fjerne supernovaer. [77] | |
Brian P. Schmidt | Australia USA | |||
Adam G. Riess | USA | |||
| 2012 | Serge Haroche | Frankrike | For banebrytande eksperimentelle metodar som gjer oss i stand til å måla og manipulera individuelle kvantesystem. [78] | |
David J. Wineland | USA | |||
| 2013 | François Englert | Belgia | for den teoretiske oppdaginga av ein mekanisme som bidreg til vår forståing av opphavet til massen i subatomiske partiklar, og som nyleg vart stadfesta gjennom oppdaginga av den føresagte fundamentale partikkelen, av eksperimenta ATLAS og CMS ved partikkelakseleratoren LHC hjå CERN. [79] | |
Peter W. Higgs | Storbritannia | |||
| 2014 | Isamu Akasaki | Japan | «for oppfinninga av effektive blå lysdiodar som har mogleggjort lyssterke og energisparande kvite lysskjelder»[80] | |
Hiroshi Amano | Japan | |||
 | Shuji Nakamura | USA | ||
| 2015 | Takaaki Kajita | Japan | «for oppdaginga av nøytrinooscillasjon, som viser at nøytrinoar har masse»[81] | |
Arthur B. McDonald | Canada | |||
Kjelder |
↑ «The Nobel Prize in Physics 1930». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1932». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1933». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1935». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 5,05,1 «The Nobel Prize in Physics 1936». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1937». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1938». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1939». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1943». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1944». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1945». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1946». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1947». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1948». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1949». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1950». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1951». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1952». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1953». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 20,020,1 «The Nobel Prize in Physics 1954». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 21,021,1 «The Nobel Prize in Physics 1955». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1956». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1957». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1958». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1959». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1960». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 27,027,1 «The Nobel Prize in Physics 1961». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1962». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 29,029,1 «The Nobel Prize in Physics 1963». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1964». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1965». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1966». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1967». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1968». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1969». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 36,036,1 «The Nobel Prize in Physics 1970». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1971». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1972». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 39,039,1 «The Nobel Prize in Physics 1973». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1974». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1975». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1976». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1977». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 44,044,1 «The Nobel Prize in Physics 1978». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1979». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1980». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 47,047,1 «The Nobel Prize in Physics 1981». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1982». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 49,049,1 «The Nobel Prize in Physics 1983». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1984». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1985». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 52,052,1 «The Nobel Prize in Physics 1986». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1987». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1988». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 55,055,1 «The Nobel Prize in Physics 1989». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1990». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1991». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1992». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1993». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 60,060,1 «The Nobel Prize in Physics 1994». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 61,061,1 «The Nobel Prize in Physics 1995». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1996». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1997». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1998». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1999». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 66,066,1 «The Nobel Prize in Physics 2000». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09. , Heterostrukturar i halvleiarar Aasmund Sudbø
↑ «The Nobel Prize in Physics 2001». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 68,068,1 «The Nobel Prize in Physics 2002». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 2003». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 2004». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 71,071,1 «The Nobel Prize in Physics 2005». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 2006». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 2007». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 74,074,1 «The Nobel Prize in Physics 2008». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 75,075,1 The Nobel Prize in Physics 2009
↑ The Nobel Prize in Physics 2010
↑ Nobelprize.org: Pressemelding for nobelprisen i fysikk, 2011
↑ Nobelprize.org: Pressemelding for nobelprisen i fysikk, 2012
↑ Nobelprize.org: Pressemelding for nobelprisen i fysikk, 2013
↑ «The Nobel Prize in Physics 2014» (engelsk). Nobelstiftelsen. Henta 5. oktober 2015.
↑ «The Nobel Prize in Physics 2015» (engelsk). Nobelstiftelsen. Henta 6. oktober 2015.
Bakgrunnsstoff |
- Komplett kronologisk liste over fysikkprisen
Nobelprisen | |
|---|---|
Fysikk - Kjemi - Medisin - Litteratur - Fred - Økonomi |
