Nobelprisen i fysikk
Multi tool use
Nobelprisen i fysikk (svensk: Nobelpriset i fysik) er ein av dei opphavlege fem nobelprisane. Han vert utdelt av Det svenske Nobelinstituttet. Det kongelege svenske vitskapsakademiet vedtek kven som har vunne prisen kvart år i byrjinga av oktober.
Vinnarar |
| År |
Vinnarar |
Land |
Emne |
|
|---|---|---|---|---|
| 1901 |
 |
Wilhelm Conrad Röntgen |
Tyskland |
Røntgenstråling |
| 1902 |
 |
Hendrik Lorentz |
Nederland |
Zeemaneffekten |
 |
Pieter Zeeman |
Nederland |
||
| 1903 |
 |
Antoine Henri Becquerel |
Frankrike |
Radioaktivitet |
Pierre Curie |
Frankrike |
|||
 |
Marie Curie |
Frankrike |
||
| 1904 |
 |
John William Strutt |
Storbritannia |
Oppdaginga av argon |
| 1905 |
 |
Philipp Eduard Anton von Lenard |
Tyskland |
Bilderøyr |
| 1906 |
 |
Joseph John Thomson |
Storbritannia |
Elektrisk leiing i gassar |
| 1907 |
 |
Albert Abraham Michelson |
USA |
Michelson og Morleys eksperiment |
| 1908 |
 |
Gabriel Lippmann |
Frankrike |
Fargefotografering |
| 1909 |
 |
Guglielmo Marconi |
Italia |
Trådlaus telegrafi |
 |
Karl Ferdinand Braun |
Tyskland |
||
| 1910 |
 |
Johannes Diderik van der Waals |
Nederland |
Tilstandslikningar for gassar og væsker |
| 1911 |
 |
Wilhelm Wien |
Tyskland |
Wiens forskyvingslov |
| 1912 |
 |
Nils Gustaf Dalén |
Sverige |
AGA-fyr |
| 1913 |
 |
Heike Kamerlingh-Onnes |
Nederland |
Flytande helium |
| 1914 |
Max von Laue |
Tyskland |
Røntgenkrystallografi |
|
| 1915 |
William Henry Bragg |
Storbritannia |
Krystallstruktur |
|
William Lawrence Bragg |
Storbritannia |
|||
| 1916 |
Ikkje gjeven |
|||
| 1917 |
 |
Charles Glover Barkla |
Storbritannia |
Karakteristisk røntgenstråling |
| 1918 |
 |
Max Planck |
Tyskland |
Kvantemekanikk |
| 1919 |
 |
Johannes Stark |
Tyskland |
Starkeffekten |
| 1920 |
 |
Charles Édouard Guillaume |
Sveits |
Invar |
| 1921 |
 |
Albert Einstein |
Tyskland Sveits |
Fotoelektrisk effekt |
| 1922 |
 |
Niels Bohr |
Danmark |
Bohrs atommodell |
| 1923 |
 |
Robert Andrews Millikan |
USA |
Millikans oljedropeforsøk og fotoelektrisk effekt |
| 1924 |
 |
Manne Siegbahn |
Sverige |
Røntgenemisjonspektroskopi |
| 1925 |
 |
James Franck |
Tyskland |
Lovane om innverknaden eit elektron har på eit atom, Franck-Hertz-forsøket |
 |
Gustav Hertz |
Tyskland |
||
| 1926 |
Jean Baptiste Perrin |
Frankrike |
Den diskontinuerlege strukturen av materie og sedimentasjonslikevekt |
|
| 1927 |
 |
Arthur Holly Compton |
USA |
Comptonspreiing |
 |
Charles Thomson Rees Wilson |
Storbritannia |
Wilsonkammeret |
|
| 1928 |
 |
Owen Willans Richardson |
Storbritannia |
Termionemisjon |
| 1929 |
 |
Prince Louis-Victor Pierre Raymond de Broglie |
Frankrike |
de Broglie-bølgelengda |
| 1930 |
 |
Chandrasekhara Venkata Raman |
India |
Forsking på lysspreiing og oppdaginga av ramanspreiing"[1] |
| 1931 |
Ikkje gjeven |
|||
| 1932 |
 |
Werner Heisenberg |
Tyskland |
Skapte kvantemekanikk, noko som førte til oppdaginga av allotrope former av hydrogen.[2] |
| 1933 |
Erwin Schrödinger |
Austerrike |
Nybrottsarbeid innan atomteori.[3] |
|
 |
Paul Dirac |
Storbritannia |
||
| 1934 |
Ikkje gjeven |
|||
| 1935 |
James Chadwick |
Storbritannia |
Oppdaga nøytronet.[4] |
|
| 1936 |
 |
Victor Francis Hess |
Austerrike |
Oppdaga kosmisk stråling.[5] |
 |
Carl David Anderson |
USA |
Oppdaga positronet.[5] |
|
| 1937 |
Clinton Joseph Davisson |
USA |
Påviste elektronbøying av krystallar.[6] |
|
George Paget Thomson |
Storbritannia |
|||
| 1938 |
 |
Enrico Fermi |
Italia |
Påviste nye radioaktive stoff gjennom nøytronstråling, og oppdaginga av kjernereaksjonar skapt av langsame nøytron.[7] |
| 1939 |
 |
Ernest Lawrence |
USA |
Fann opp og utvikla syklotronen og oppnådde mellom anna kunstige radioaktive stoff.[8] |
| 1940 |
Ikkje gjeven |
|||
| 1941 |
Ikkje gjeven |
|||
| 1942 |
Ikkje gjeven |
|||
| 1943 |
 |
Otto Stern |
USA |
Bidrag til utviklinga av molekylstrålemetoden nytta i molekylstråleepitaksi; oppdaga magnetisk moment hjå proton.[9] |
| 1944 |
 |
Isidor Isaac Rabi |
USA |
Utvikla kjernemagnetisk resonans (NMR)[10] |
| 1945 |
 |
Wolfgang Pauli |
Austerrike |
Oppdaginga av Paulis eksklusjonsprinsipp.[11] |
| 1946 |
Percy Williams Bridgman |
USA |
"for oppfinninga av eit apparat som kunne produsera svært høgt trykk, og for oppdagingane han gjorde innanfor feltet høgtrykksfysikk."[12] |
|
| 1947 |
 |
Edward Victor Appleton |
Storbritannia |
"for sine oppdagingar innan fysikken i den øvre atmosfæren, særleg for oppdaginga av det såkalla Appleton-laget."[13] |
| 1948 |
Patrick Maynard Stuart Blackett |
Storbritannia |
"for si utvikling av Wilson-metoden, og for oppdagingane hans innanfor feltet atomfysikk og kosmisk stråling."[14] |
|
| 1949 |
Hideki Yukawa |
Japan |
"for si forutseiing av eksistensen av mesonar på grunnlag av teoretisk arbeid med atomkrefter."[15] |
|
| 1950 |
Cecil Frank Powell |
Storbritannia |
"for si utvikling av den fotografiske metoden med å studera atomprosessar, og for oppdagingane hans når det gjeld mesonar, som vart gjort med denne metoden."[16] |
|
| 1951 |
John Douglas Cockcroft |
Storbritannia |
"for sitt pionérarbeid med omdanninga av atomkjernar ved hjelp av kunstig akselererte atompartiklar."[17] |
|
Ernest Thomas Sinton Walton |
Irland |
|||
| 1952 |
Felix Bloch |
USA |
"for deira utvikling av nye metodar innan kjernemagnetisk presisjonsmåling og oppdagingar i dette."[18] |
|
Edward Mills Purcell |
USA |
|||
| 1953 |
Frits Zernike |
Nederland |
"for si demonstrasjon av fasekontrastmetoden, særleg for oppfinninga av fasekontrastmikroskopet."[19] |
|
| 1954 |
Max Born |
Storbritannia |
"for si grunnleggjande forsking på kvantemekanikk, særleg for si statistiske tolking av bylgjefunksjonen."[20] |
|
Walther Bothe |
Vest-Tyskland |
"for samantreffmetoden og oppdagingane gjort innan denne."[20] |
||
| 1955 |
Willis Eugene Lamb |
USA |
"for sine oppdagingar når det gjeld finstruktur av hydrogenspekteret."[21] |
|
Polykarp Kusch |
USA |
"for si presisjonsbestemming av det magnetiske momentet til elektronet."[21] |
||
| 1956 |
John Bardeen |
USA |
"for deira forsking på halvleiarar og oppdaginga av transistor-effekten."[22] |
|
Walter Houser Brattain |
USA |
|||
William Bradford Shockley |
USA |
|||
| 1957 |
Tsung-Dao Lee |
Folkerepublikken Kina |
"for deira gjennomtrengjande utforsking av dei såkalla paritetslovene, som har ført til viktige oppdagingar rundt elementærpartiklar."[23] |
|
 |
Chen Ning Yang |
Folkerepublikken Kina |
||
| 1958 |
Pavel Alekseyevich Cherenkov |
Sovjetunionen |
"for oppdaginga og tolkinga av Cherenkov-effekten."[24] |
|
Il'ya Frank |
Sovjetunionen |
|||
Igor Yevgenyevich Tamm |
Sovjetunionen |
|||
| 1959 |
 |
Owen Chamberlain |
USA |
"for deira oppdaging av antiprotonet."[25] |
 |
Emilio Gino Segrè |
USA |
||
| 1960 |
 |
Donald Arthur Glaser |
USA |
"for oppfinninga av boblekammeret."[26] |
| 1961 |
Robert Hofstadter |
USA |
"for sine pionérstudie av elektron som spreier seg i atomkjernar og for oppdagingane han gjorde utifrå dette når det gjeld strukturen til nukleonane."[27] |
|
Rudolf Ludwig Mössbauer |
Vest-Tyskland |
"for si forsking innan ressonansabsorpsjonen til gammastråling, og oppdaginga i denne samanhengen av effekten som ber namnet hans."[27] |
||
| 1962 |
Lev Davidovich Landau |
Sovjetunionen |
"for sine banebrytande teoriar om kondenserte fasar, særleg flytande helium."[28] |
|
| 1963 |
Eugene Paul Wigner |
USA |
"for sine bidrag til teorien om atomkjernen og elementærpartiklane, særleg gjennom oppdaginga og bruken av fundamentale symmetri-prinsipp."[29] |
|
Maria Goeppert-Mayer |
USA |
"for deira oppdagingar innan kjerneskalstruktur."[29] |
||
 |
J. Hans D. Jensen |
Vest-Tyskland |
||
| 1964 |
Nicolay Gennadiyevich Basov |
Sovjetunionen |
"for grunnleggjande arbeid innanfor feltet kvanteelektronikk, som har ført til konstruksjonen av oscillatorar og forsterkarar, basert på maser-laser-prinsippet."[30] |
|
Aleksandr Prokhorov |
Sovjetunionen |
|||
Charles Hard Townes |
USA |
|||
| 1965 |
Richard Phillips Feynman |
USA |
"for deira fundamentale arbeid innan kvanteelektrodynamikk, med djuptpløyande konsekvensar for fysikken til elementærpartiklane."[31] |
|
Julian Schwinger |
USA |
|||
Sin-Itiro Tomonaga |
Japan |
|||
| 1966 |
Alfred Kastler |
Frankrike |
Oppdaginga og utviklinga av optiske metodar for å studera Hertz-resonnans i atom.[32] |
|
| 1967 |
 |
Hans Albrecht Bethe |
USA |
For sine bidrag til teorien om kjernereaksjonar, særleg oppdagingane knytt til energiproduksjonen i stjerner.[33] |
| 1968 |
 |
Luis Walter Alvarez |
USA |
"for sine bestemmande bidrag til elementærpartikkel-fysikk, særleg oppdaginga av eit stort antal resonnans-stadie. Dette var mogleg på grunn av utviklinga han hadde gjort med teknikken til bruk av hydrogenboblekammer, og dataanalyse. "[34] |
| 1969 |
 |
Murray Gell-Mann |
USA |
"for sine bidrag og oppdagingar når det gjeld klassifiseringa av elementærpartiklar og deira samhandling."[35] |
| 1970 |
Hannes Olof Gösta Alfvén |
Sverige |
"for grunnleggjande arbeid og oppdagingar innan magneto-hydrodynamikk med fleire bruksområde i ulike delar av plasmafysikken."[36] |
|
Louis Eugène Félix Néel |
Frankrike |
"for grunnleggjande arbeid og oppdagingar rundt antiferromagnetisme og ferromagnetisme som har ført til viktige bruksområde i fysikk innan fast tilstand."[36] |
||
| 1971 |
Dennis Gabor |
Storbritannia |
"for si oppdaging og utvikling av holografi-metoden."[37] |
|
| 1972 |
John Bardeen |
USA |
"for deira felles utvikla teori om superleiarar, vanlegvis kalla BCS-teorien. "[38] |
|
Leon Neil Cooper |
USA |
|||
John Robert Schrieffer |
USA |
|||
| 1973 |
Leo Esaki |
Japan |
"for deira eksperimentelle oppdagingar når det gjeld tunnel-fenomen i halvleiarar og superleiarar, kvar for seg."[39] |
|
Ivar Giaever |
USA |
|||
Brian David Josephson |
Storbritannia |
"for sine teoretiske forutseiingar om evnene til ein superstraum gjennom ein tunnelbarriere, særleg dei fenomene som allment er kjent som Josephson-effekten."[39] |
||
| 1974 |
Martin Ryle |
Storbritannia |
"for deira pionérundersøking innan radioastronomi. Ryle for sine observasjonar og oppfinningar, særleg for teknikken med spaltesyntese. Hewish for si bestemmande rolle i oppdaginga av pulsarane."[40] |
|
Antony Hewish |
Storbritannia |
|||
| 1975 |
Aage Niels Bohr |
Danmark |
"for oppdaginga av koplinga mellom kollektivrørsle og partikkelrørsle i atomkjernar, og utviklinga av teorien til strukturen til atomkjerna basert på denne koplinga."[41] |
|
Ben Roy Mottelson |
Danmark |
|||
Leo James Rainwater |
USA |
|||
| 1976 |
 |
Burton Richter |
USA |
"for deira pionérarbeid i oppdaginga av ein tung elementærpartikkel av eit nytt slag."[42] |
Samuel Chao Chung Ting |
USA |
|||
| 1977 |
 |
Philip Warren Anderson |
USA |
"for sine grunnleggjande teoretiske utforskingar av den elektroniske strukturen til magnetiske og uorganiserte system."[43] |
Nevill Francis Mott |
Storbritannia |
|||
John Hasbrouck Van Vleck |
USA |
|||
| 1978 |
Pyotr Leonidovich Kapitsa |
Sovjetunionen |
"for sine grunnleggjande oppdagingar og oppfinningar i området lågtemperatur-fysikk."[44] |
|
Arno Allan Penzias |
USA |
"for si oppdaging av kosmisk mikrobylgjebakgrunnsstøy."[44] |
||
Robert Woodrow Wilson |
USA |
|||
| 1979 |
 |
Sheldon Lee Glashow |
USA |
"for sine bidrag til teorien til den sameinte svake og elektromagnetiske samhandlinga mellom elementærpartiklar, inkludert forutseiinga av den svake nøytrale straumen."[45] |
Abdus Salam |
Pakistan |
|||
 |
Steven Weinberg |
USA |
||
| 1980 |
 |
James Watson Cronin |
USA |
"for oppdaginga av brota på fundamentale symmetriske prinsipp i nedbrytinga av nøytrale K-meson."[46] |
Val Logsdon Fitch |
USA |
|||
| 1981 |
Nicolaas Bloembergen |
USA |
"for sitt bidrag til utviklinga av laserspektroskopi."[47] |
|
Arthur Leonard Schawlow |
USA |
|||
Kai Manne Börje Siegbahn |
Sverige |
"for sitt bidrag til utviklinga av høgoppløysingsspektroskopi."[47] |
||
| 1982 |
Kenneth G. Wilson |
USA |
"for teorien om kritiske fenomen i samanheng med faseovergangar."[48] |
|
| 1983 |
Subrahmanyan Chandrasekhar |
USA |
"for sine teoretiske studie av dei fysiske prosessane som er viktige for strukturen og utviklinga til stjernene."[49] |
|
William Alfred Fowler |
USA |
"for sine teoretiske og eksperimentelle studie av kjernereaksjonane som er viktige i når kjemiske element i universet blir til."[49] |
||
| 1984 |
 |
Carlo Rubbia |
Italia |
"for sine avgjerande bidrag til det store prosjektet som førte til oppdaginga av feltpartiklane W og Z, kommunikatorar av svak samhandling."[50] |
Simon van der Meer |
Nederland |
|||
| 1985 |
 |
Klaus von Klitzing |
Vest-Tyskland |
"for oppdaginga av kvantehalleffekten."[51] |
| 1986 |
Ernst Ruska |
Vest-Tyskland |
"for sitt grunnleggjande arbeid i elektronoptikk, og for utarbeidinga av det fyrste elektronmikroskopet."[52] |
|
 |
Gerd Binnig |
Vest-Tyskland |
"for si utarbeiding av scanning-tunnelingmikroskopet."[52] |
|
Heinrich Rohrer |
Sveits |
|||
| 1987 |
Johannes Georg Bednorz |
Vest-Tyskland |
"for deira viktige gjennombrot i oppdaginga av superleiarar i keramiske materiale."[53] |
|
 |
Karl Alexander Müller |
Sveits |
||
| 1988 |
 |
Leon Max Lederman |
USA |
"for nøytrinostrålemetoden, og demonstreringa av dublett-strukturen til leptonane gjennom oppdaginga av muon-nøytrinoet."[54] |
Melvin Schwartz |
USA |
|||
Jack Steinberger |
USA |
|||
| 1989 |
Norman Foster Ramsey |
USA |
"for oppfinninga av metoden med dei fråskilte oscillasjonsfelta og bruken av dette i hydrogenmaseren og andre atomklokker."[55] |
|
Hans Georg Dehmelt |
USA |
"for the development of the ion trap technique"[55] |
||
Wolfgang Paul |
Vest-Tyskland |
|||
| 1990 |
Jerome I. Friedman |
USA |
"for deira pionérutforskingar når det gjeld djup inelastisk spreiing av elektron på proton og bundne nøytron, noko som har vore svært viktig for utviklinga av kvark-modellen i partikkelfysikk."[56] |
|
Henry Way Kendall |
USA |
|||
Richard E. Taylor |
Kanada |
|||
| 1991 |
 |
Pierre-Gilles de Gennes |
Frankrike |
"for å oppdaga at dei utvikla metodane for å studera rekkefølgjefenomen i enkle system kan generaliserast til meir komplekse materieformer, særleg til flytande krystallar og polymerar."[57] |
| 1992 |
Georges Charpak |
Frankrike |
"for si oppfinning og utvikling av partikkeldetektorar, særleg det proporsjonale trådkammeret."[58] |
|
| 1993 |
Russell Alan Hulse |
USA |
"for oppdaginga av ein ny type pulsar, ei oppdaging som har opna for nye moglegheiter for studiet av tyngdekrafta."[59] |
|
Joseph Hooton Taylor, Jr. |
USA |
|||
| 1994 |
Bertram Brockhouse |
Kanada |
"for utviklinga av nøytronspektroskopi" og "for dei grunnleggjande bidraga til utviklinga av nøytronspreiingsteknikk for studiet av kondenserte fasar."[60] |
|
Clifford Glenwood Shull |
USA |
"for utviklinga av nøytrondiffraksjonsteknikken" og ""for dei grunnleggjande bidraga til utviklinga av nøytronspreiingsteknikk for studiet av kondenserte fasar.""[60] |
||
| 1995 |
 |
Martin Lewis Perl |
USA |
"for oppdaginga av tau-leptonet" og "for grunnleggjande eksperimentelle bidrag til leptonfysikk."[61] |
 |
Frederick Reines |
USA |
"for å ha påvist nøytrinoet" og "for grunnleggjande eksperimentelle bidrag til leptonfysikk."[61] |
|
| 1996 |
David Morris Lee |
USA |
"for si oppdaging av superleiing i helium-3"[62] |
|
 |
Douglas D. Osheroff |
USA |
||
Robert Coleman Richardson |
USA |
|||
| 1997 |
 |
Steven Chu |
USA |
"for utviklinga av metodar til å kjøla ned og setja fast atom ved hjelp av laserljos."[63] |
 |
Claude Cohen-Tannoudji |
Frankrike |
||
 |
William Daniel Phillips |
USA |
||
| 1998 |
Robert B. Laughlin |
USA |
"for deira oppdaging av ein ny type kvantevæske med ørsmå lada magnetiseringar."[64] |
|
 |
Horst Ludwig Störmer |
Tyskland |
||
Daniel Chee Tsui |
USA |
|||
| 1999 |
 |
Gerardus 't Hooft |
Nederland |
"for å ha tydeleggjort kvantestrukturen av elektrosvak samhandling i fysikk."[65] |
Martinus J. G. Veltman |
Nederland |
|||
| 2000 |
Zhores Ivanovich Alferov |
Russland |
Utvikling av heterostrukturar i halvleiarar.[66] |
|
Herbert Kroemer |
Tyskland |
|||
Jack St. Clair Kilby |
USA |
Arbeid med oppfinninga av den integrerte krinsen.[66] |
||
| 2001 |
Eric Allin Cornell |
USA |
"for å ha oppnådd Bose-Einstein-kondensasjon i fortynna gassar av alkaliske atom, og for tidlege grunnleggjande studie av eigenskapane til kondensatet."[67] |
|
Carl Edwin Wieman |
USA |
|||
 |
Wolfgang Ketterle |
Tyskland |
||
| 2002 |
Raymond Davis, Jr. |
USA |
"for grunnleggjande bidrag til astrofysikk, særleg for påvisinga av kosmiske nøytrinoar."[68] |
|
Masatoshi Koshiba |
Japan |
|||
 |
Riccardo Giacconi |
USA |
"for grunnleggjande bidrag til astrofysikk, noko som har ført til oppdaginga av kjelder for kosmiske røntgenstråler."[68] |
|
| 2003 |
 |
Alexei Alexeyevich Abrikosov |
Russland USA |
"for grunnleggjande bidrag til teorien om superleiarar og supervæsker."[69] |
Vitalij Lazarevitsj Ginzburg |
Russland |
|||
Anthony James Leggett |
Storbritannia USA |
|||
| 2004 |
 |
David J. Gross |
USA |
"for oppdaginga av asymptotisk fridom i teorien om sterk samhandling."[70] |
H. David Politzer |
USA |
|||
 |
Frank Wilczek |
USA |
||
| 2005 |
 |
Roy J. Glauber |
USA |
"for sitt bidrag til kvanteteorien om optisk koherens."[71] |
John L. Hall |
USA |
"for deira bidrag til utviklinga av laser-basert presisjonsspektroskopi, inkludert den optiske frekvenskamteknikken."[71] |
||
 |
Theodor W. Hänsch |
Tyskland |
||
| 2006 |
 |
John C. Mather |
USA |
Oppdaginga av svarte lekamar og anisotropi av den kosmiske mikrobylgjebakgrunnsstrålinga.[72] |
 |
George F. Smoot |
USA |
||
| 2007 |
 |
Albert Fert |
Frankrike |
Oppdaginga av kjempemagnetomotstand.[73] |
 |
Peter Grünberg |
Tyskland |
||
| 2008 |
 |
Makoto Kobayashi |
Japan |
Oppdaginga av opphavet til den brotne symmetrien som forutseier eksistensen til minst tre familiar kvarkar i naturen.[74] |
 |
Toshihide Maskawa |
Japan |
||
 |
Yoichiro Nambu |
USA |
Oppdaginga av mekanismen med spontant broten symmetri i subatomisk fysikk.[74] |
|
| 2009 |
 |
Charles K. Kao |
Hong Kong Storbritannia USA |
Banebrytande oppnåingar innan overføring av lys i fiber for optisk kommunikasjon.[75] |
 |
Willard Boyle |
Kanada USA |
Oppfinninga av ein halvleiarkrets – CCD-sensor.[75] |
|
 |
George E. Smith |
USA |
||
| 2010 |
 |
Andre Geim |
Nederland Russland |
Banebrytande arbeid med todimensjonal grafén.[76] |
 |
Konstantin Novoselov |
Storbritannia Russland |
||
| 2011 |
Saul Perlmutter |
USA |
For oppdaginga av den aukande farten universet utvidar seg med, ved å observera fjerne supernovaer. [77] |
|
Brian P. Schmidt |
Australia USA |
|||
Adam G. Riess |
USA |
|||
| 2012 |
Serge Haroche |
Frankrike |
For banebrytande eksperimentelle metodar som gjer oss i stand til å måla og manipulera individuelle kvantesystem. [78] |
|
David J. Wineland |
USA |
|||
| 2013 |
François Englert |
Belgia |
for den teoretiske oppdaginga av ein mekanisme som bidreg til vår forståing av opphavet til massen i subatomiske partiklar, og som nyleg vart stadfesta gjennom oppdaginga av den føresagte fundamentale partikkelen, av eksperimenta ATLAS og CMS ved partikkelakseleratoren LHC hjå CERN. [79] |
|
Peter W. Higgs |
Storbritannia |
|||
| 2014 |
Isamu Akasaki |
Japan |
«for oppfinninga av effektive blå lysdiodar som har mogleggjort lyssterke og energisparande kvite lysskjelder»[80] |
|
Hiroshi Amano |
Japan |
|||
 |
Shuji Nakamura |
USA |
||
| 2015 |
Takaaki Kajita |
Japan |
«for oppdaginga av nøytrinooscillasjon, som viser at nøytrinoar har masse»[81] |
|
Arthur B. McDonald |
Canada |
|||
Kjelder |
↑ «The Nobel Prize in Physics 1930». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1932». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1933». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1935». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 5,05,1 «The Nobel Prize in Physics 1936». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1937». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1938». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1939». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1943». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1944». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1945». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1946». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1947». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1948». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1949». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1950». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1951». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1952». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1953». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 20,020,1 «The Nobel Prize in Physics 1954». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 21,021,1 «The Nobel Prize in Physics 1955». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1956». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1957». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1958». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1959». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1960». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 27,027,1 «The Nobel Prize in Physics 1961». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1962». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 29,029,1 «The Nobel Prize in Physics 1963». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1964». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1965». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1966». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1967». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1968». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1969». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 36,036,1 «The Nobel Prize in Physics 1970». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1971». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1972». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 39,039,1 «The Nobel Prize in Physics 1973». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1974». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1975». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1976». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1977». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 44,044,1 «The Nobel Prize in Physics 1978». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1979». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1980». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 47,047,1 «The Nobel Prize in Physics 1981». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1982». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 49,049,1 «The Nobel Prize in Physics 1983». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1984». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1985». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 52,052,1 «The Nobel Prize in Physics 1986». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1987». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1988». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 55,055,1 «The Nobel Prize in Physics 1989». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1990». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1991». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1992». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1993». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 60,060,1 «The Nobel Prize in Physics 1994». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 61,061,1 «The Nobel Prize in Physics 1995». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1996». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1997». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1998». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 1999». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 66,066,1 «The Nobel Prize in Physics 2000». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09. , Heterostrukturar i halvleiarar Aasmund Sudbø
↑ «The Nobel Prize in Physics 2001». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 68,068,1 «The Nobel Prize in Physics 2002». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 2003». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 2004». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 71,071,1 «The Nobel Prize in Physics 2005». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 2006». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ «The Nobel Prize in Physics 2007». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 74,074,1 «The Nobel Prize in Physics 2008». Nobel Foundation. Henta 2008-10-09.
↑ 75,075,1 The Nobel Prize in Physics 2009
↑ The Nobel Prize in Physics 2010
↑ Nobelprize.org: Pressemelding for nobelprisen i fysikk, 2011
↑ Nobelprize.org: Pressemelding for nobelprisen i fysikk, 2012
↑ Nobelprize.org: Pressemelding for nobelprisen i fysikk, 2013
↑ «The Nobel Prize in Physics 2014» (engelsk). Nobelstiftelsen. Henta 5. oktober 2015.
↑ «The Nobel Prize in Physics 2015» (engelsk). Nobelstiftelsen. Henta 6. oktober 2015.
Bakgrunnsstoff |
- Komplett kronologisk liste over fysikkprisen
Nobelprisen | |
|---|---|
Fysikk - Kjemi - Medisin - Litteratur - Fred - Økonomi |
9Eg9WqSVkxjqSaP2kaB7D zI8FvtUfyw,tZwv wQYIsd6RfHm
