Vilhelm II av Tyskland






Vilhelm II og kona Auguste Viktoria av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg, som han gifta seg med i 1881


Vilhelm II av Tyskland (tysk: Wilhelm II), (27. januar 1859–4. juni 1941), døypt Friedrich Wilhelm Albert Victor, med tittelen prins av Hohenzollern, var keisar av Tyskland i tida 1888-1918. Vilhelm II var den siste tyske keisaren og kongen av Preussen. Han vart fødd i Potsdam og døydde i Doorn i Nederland.


Vilhelm II var son til keisar Fredrik III av Tyskland og keisarinne Viktoria. Keisarinna var dotter til dronning Victoria av Storbritannia. Vilhelm II var soleis soneson både av keisar Vilhelm I av Tyskland og dronning Victoria av Storbritannia.


Vilhelm II var tysk keisar og konge av Preussen frå 1888 til 1918. I 1890 lét han Otto von Bismarck gå av som tysk rikskanslar.


Etter nederlaget i fyrste verdskrig gjekk han av som keisar og flykta til Nederland, der han døydde i 1941.



Vilhelm II og Noreg |


Vilhelm II og leiande tyske krinsar reiste om somrane ofte langs kysten av Noreg. Mellom anna var keisaren innom i Balestrand og i Odda. Reisene gjekk ofte føre seg på krigsskip, og keisaren fekk synt fram Tyskland si flåtemakt.


Då Ålesund brann i 1904 fekk Vilhelm organisert hjelp til gjenoppbygging av byen. Ålesund vart bygd opp i mykje tyskinspirert jugendstil.


I 1913 fekk Vilhelm II reist ein kjempestatue av vikinghelten Fridtjof den frøkne på Vangsnes, og statuen av kong Bele ved gravhaugane i Balestrand. Reisinga av statuane var uttrykk for ei ovundring av vikingtida.


1. august 1888 vart Vilhelm tildelt storkrossen av St. Olavs Orden.



Bakgrunnsstoff |


Nettlenkjer




  • NRK Sogn og Fjordane sitt fylkesleksikon om Wilhelm II. Mellom anna kan ein sjå programmet «Tysk keisar i norsk fjord».

  • * William of Germany; Engelsk bok frå 1913 om Wilhelm II. Nettutgåve ved Prosjekt Gutenberg.


Litteratur


  • Henningsen, Bernt: (m.fl.): Tyskland og Skandinavia : 1800-1914 : impulser og brytninger, Berlin 1997. ISBN 91-7100-542-0




Autoritetsdata


  • WorldCat

  • BIBSYS

  • VIAF

  • GND

  • LCCN

  • ISNI

  • BNF

  • BNF (data)

  • LIBRIS

  • SUDOC



-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more