19. januar




19. januar er den 19. dagen i den gregorianske kalenderen. Det er 346 dagar att av året (347 under skotår).




Innhaldsliste






  • 1 Merkedag


    • 1.1 Nasjonaldagar og nasjonale flaggdagar


    • 1.2 Religiøs helgedag


    • 1.3 Namnedag


      • 1.3.1 Helgendag i den katolske kyrkja






  • 2 Hendingar


    • 2.1 Utlandet


    • 2.2 Noreg




  • 3 Fødde


  • 4 Døde


  • 5 Bakgrunnsstoff





Merkedag |




Statue av biskop Henrik i Pyttis kyrkje.



Nasjonaldagar og nasjonale flaggdagar |



Religiøs helgedag |



Bevegelege heilagdagar som fell på 19. januar i 2019:




















Namnedag |















Noreg
Marius og Margunn
Sverige
Henrik
Danmark
Pontianus


Helgendag i den katolske kyrkja |


  • Biskop Henrik av Finland


Hendingar |



Utlandet |



  • 379: Keisar Gratian av Romarriket opphøgde Flavius Theodosius til augustus med makt over alle dei austlege provinsane i riket.



  • 1419: Under Hundreårskrigen overgav Rouen seg til kong Henrik V av England.


  • 1520: Slaget ved Bogesund mellom Sverige og Danmark, den svenske riksforstandaren Sten Sture den yngre blei dødeleg såra.


  • 1893: Henrik Ibsen sitt skodespel Bygmester Solness hadde premiere i Berlin.


  • 1966: Indira Gandhi blei indisk statsminister.


  • 2006: Romsonden New Horizons vart skoten opp.



Noreg |



  • 2004: Lasteskipet «Rocknes» gjekk på grunn og kantra i Vatlestraumen utanfor Bergen. 18 menneske døydde.


Fødde |




Frank Aarebrot i 2009


Sjå òg Fødde den 19. januar.



  • 1736: James Watt, skotsk matematikar og ingeniør


  • 1807: Robert E. Lee, amerikansk general


  • 1809: Edgar Allan Poe, amerikansk forfattar


  • 1847: Olaus Fjørtoft, norsk samfunnskritikar og politikar


  • 1897: Max Tau, tysk humanist, filosof og diktar


  • 1920: Javier Pérez de Cuéllar, peruviansk diplomat og generalsekretær i SN.


  • 1938: Anne Karin Elstad, norsk forfattar


  • 1947: Arnfinn Vigrestad, norsk lokalpolitikar


  • 1947: Frank Aarebrot, norsk statsvitar


  • 1966: Stefan Edberg, svensk tennisspelar


  • 1976: Christoph Sumann, austerriksk skiskyttar


  • 1980: Jenson Button, engelsk formel 1-køyrar



Døde |





Christian Skredsvig


Sjå òg Døde den 19. januar.


  • 1597: Maharana Pratap, indisk herskar

  • 1905: Debendranath Tagore, indisk filosof

  • 1910: Olav Tjønnstaul, norsk spelemann

  • 1924: Christian Skredsvig, norsk målar og forfattar

  • 1929: Liang Qichao, kinesisk lærd

  • 1935: Martin Olsen Nalum, norsk politikar

  • 1942: Sven Aarrestad, norsk politikar

  • 1969: Lars Evensen, norsk politikar

  • 1985: Svein Rosseland, norsk astrofysikar

  • 2000: Bettino Craxi, italiensk statsminister

  • 2008: Astrid Løken, norsk entomolog



Bakgrunnsstoff |




Commons-logo.svg Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: 19. januar







v • d • e

< Januar >

< 1 · 2 · 3 · 4 · 5 · 6 · 7 · 8 · 9 · 10 · 11 · 12 · 13 · 14 · 15 · 16 · 17 · 18 · 19 · 20 · 21 · 22 · 23 · 24 · 25 · 26 · 27 · 28 · 29 · 30 · 31 >



-

Popular posts from this blog

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more