Fylkesveg 700






















Fylkesveg 700

700
Strekning

Berkåk i Rennebu – Svorkmo i Orkdal
Fylkesveg 700
Informasjon
Lengd
 52,9 km
Status
fylkesveg
Tilstøytande vegar

Stamvei E6.svg 

Sjå òg Fylkesveg 700 (fleirtyding)

Fylkesveg 700 (Fv700) går mellom Berkåk i Rennebu og Svorkmo i Orkdal. Veglengda er 52,9 km.


Vegen forlet E6 ved Berkåk og går langs Orkla nordover til Meldal kyrkje. Frå der går han over Meldalskogen gjennom Løkken Verk til Svorkmo der han møter E39.


Før 1. januar 2010 var vegen riksveg, etter at forvaltingsreformen trod i kraft har han status som fylkesveg.



Kommunar og knutepunkt |



Nord-Trøndelag våpen.svgTrøndelag |


Orkdal



  • 65 Årlivoll


  • Fv6492 frå Svorkmo til Stamvei E6.svg  Gaulfossbrua i Melhus


Meldal



  • Fv6498 Bjørnlivegen frå Løkken Verk til 65 Dragsetmoen (7,0 km)


  • Fv6614 frå Midtskogen til Fv6492 Lauvåsen i Melhus (23,1 km)


  • Fv6506 Ressveien, frå Grefstad til Reberg i Rennebu


  • Rundkøyring Fv6502 Kvamsveien frå Meldal til 701 Lo bru (6,2 km)


  • 701 Meldal kyrkje


  • Fv6174 frå Grøtenget via Vålåskaret til fylkesgrensa ved Vålåskarkjølen (17,3 km) → Fv345 (Møre og Romsdal) til Fv341 Helgetun i Rindal


  • Fv6504 frå Å til Fv6506 Stene (1,2 km)


Rennebu



  • Fv6512 frå Lund til Tjønnan


  • bro Merk bru (ca. 45 m)


  • Fv6506 frå Reberg til Grefstad i Meldal


  • Fv6512 Tjønnan


  • Fv6508 frå Skjepphaug til Stamvei E6.svg  Kløft bru (13,5 km)


  • Stamvei E6.svg  Berkåk



Bakgrunnsstoff |



  • Statens vegvesen – trafikkmeldingar Fv700

  • Statens vegvesen – trafikkmeldingar




-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more