George Duke
George Duke | |
| |
Fødd | 12. januar 1946 |
---|---|
Fødestad | San Rafael i California i USA |
Død | 5. august 2013 (67 år) |
Dødsstad | Los Angeles |
Opphav | USA |
Aktiv | 1967– 2013 |
Sjanger | Jazzfusion, R&B, funk, alternativ rock, rock and roll, jazzpop, post-disco,[1]crossover jazz,[1]smooth jazz |
Instrument | Synging, piano, synthesizer, saksofon, keytar, fløyte, bass, trombone |
Kjende instrument | Moog synthesizer |
Tilknytte artistar | Al Jarreau, Third World, Stevie Wonder, Jean-Luc Ponty Experience with the George Duke Trio, Frank Zappa, Cannonball Adderley |
Plateselskap | Pacific Jazz, Pickwick, MPS/SABA, MPS/BASF, Atlantic, Epic/CBS, Elektra, Warner Bros., Bizarre, Telarc Jazz, Heads Up |
Verka som | Musikar Låtskrivar Musikalsk leiar Produsent Lærar |
George Duke (12. januar 1946–5. august 2013) var ein amerikansk musikar, kjend som keyboardpioner, låtskrivar, songar og produsent innan både jazz og pop. Han arbeidde med mange kjende artistar som arrangør, musikalsk leiar, låtskrivar og medlåtskrivar, produsent og som professor i musikk. Han vart først kjend med albumet The Jean-Luc Ponty Experience with the George Duke Trio. Han var hovudsakleg kjend for litt over 30 soloalbum og for samarbeidet med andre musikarar, særleg Frank Zappa.
Innhaldsliste
1 Biography
1.1 Tidleg liv
1.2 Karriere
1.3 Ettermæle
2 Diskografi
2.1 Som leiar
2.2 Som sidemann
3 Kjelder
4 Bakgrunnsstoff
Biography |
Tidleg liv |
Duke gjekk på Tamalpais High School i Mill Valley før han tok bachelor i trombone og komposisjon, i tillegg til grunnfag i kontrabass ved San Francisco Conservatory i 1967.[2] Han spelte opphavleg med vener frå garasjar til lokale klubbar og fann raskt vegen til studio som studiomusikar. Han tok seinare mastergrad i komposisjon ved San Francisco State University. Han var òg lærar i jazz og amerikansk kultur ved Merritt College i Oakland.[2]
Karriere |
Frå tidleg i 1967 byrja Duke å eksperimentere med jazzfusion, og spelte i lag med fiolinisten Jean-Luc Ponty, i tillegg til Don Ellis Orchestra og bandet til Cannonball Adderley, før han vart kjend med Frank Zappa.[1] Duke spelte på mange Zappa-album gjennom 1970-åra.
Duke var plateprodusent og komponist på to instrumentale spor på Miles Davis-album: «Backyard Ritual» (frå Tutu, 1986) og «Cobra» (frå Amandla, 1989). Han har òg arbeidd med mange kjende brasilianske musikarar, som songaren Milton Nascimento, perkusjonisten Airto Moreira og songaren Flora Purim. Sheila E var med på fleire av soloalbuma til Duke mot slutten av 1970-åra, Don't Let Go og Master of the Game.
Duke var stor innan R&B-sjangeren, og gav ut funky songar som «Reach for It» og «Dukey Stick». I 1979 reiste han til Rio de Janeiro, der han spelte inn albumet A Brazilian Love Affair, i lag med songarane Flora Purim og Milton Nascimento og perkusjonisten Airto Moreira. Albumet inneheld musikk med mange sjangrar, som latinjazz og anna jazz-aktige songar.
Duke arbeidde som musikalsk leiar ved fleire store musikkhendingar, som hyllestkonserten til Nelson Mandela ved Wembley Stadium i London i 1988. I 1989 erstatta han ei kort stund Marcus Miller som musikalsk leiar for kveldsshowet til NBC, Sunday Night.[3] Duke var òg dommar i den andre årlege Independent Music Awards som støtta sjølvstendige artistar.[4]
Duke arbeidde med Jill Scott på det tredje studioalbumet hennar, The Real Thing: Words and Sounds Vol. 3. Sommaren 2011 sette han saman ein trio med David Sanborn og Marcus Miller for ein turné i USA.
Ettermæle |
Duke døydde 5. august 2013 i Los Angeles av leukemi. Han var 67 år gammal og hadde to søner, Rashid og John. Han er gravlagd vedForest Lawn Memorial Park.[5]
Songane til Duke har blitt nytta av mange andre artistar innan mange sjangrar. Av desse finn ein «I Love You More», sampla av house-bandet Daft Punk for hitten deira «Digital Love»; «Guilty», sampla av elektronica-artisten Mylo på songen «Guilty of Love» på Destroy Rock & Roll. «For Love», sampla av hiphop-artisten MF Doom på songen «I Hear Voices»; «Someday», sampla av hiphop-artisten Kanye West for Common på «Break My Heart» på hans Finding Forever; «You and Me», sampled og nytta av soul/rhythm and blues og hiphop-produsenten 9th Wonder for samlealbumet hans med Kaze for songen «Spirit Of '94» på albumet Spirit Of '94: Version 9.0; og «Reach for It», sampla av Ice Cube på «True to the Game» på hans Death Certificate. .
Duke vart nominert til ein Grammy for beste jazzsong for After Hours i 1999.[6] Duke vart stemt inn i The SoulMusic Hall Of Fame på SoulMusic.com i desember 2012.[7]
Diskografi |
Som leiar |
Tittel | År | Selskap | |
---|---|---|---|
George Duke Quartet Presented by the Jazz Workshop 1 | 1966 | MPS,SABA | |
The Jean-Luc Ponty Experience with the George Duke Trio | 1969 | Pacific Jazz | |
Save the Country 2 | 1970 | Pickwick | |
Solus 3 | 1971 | MPS,SABA | |
The Inner Source (2-LP) | 1973 | MPS/BASF | |
Faces in Reflection | 1974 | MPS/BASF | |
Feel | 1974 | MPS/BASF | |
The Aura Will Prevail | 1974 | MPS/BASF | |
I Love the Blues, She Heard My Cry | 1975 | MPS/BASF | |
Liberated Fantasies | 1976 | MPS/BASF | |
The Billy Cobham – George Duke Band 'Live' on Tour in Europe | 1976 | Atlantic | |
The Dream 4 | 1976 | MPS/BASF | |
From Me to You | 1977 | Epic/CBS | |
Reach for It | 1977 | Epic/CBS | |
Don't Let Go | 1978 | Epic/CBS | |
Follow the Rainbow | 1979 | Epic/CBS | |
Master of the Game | 1979 | Epic/CBS | |
A Brazilian Love Affair | 1980 | Epic/CBS | |
Clarke/Duke Project | 1981 | Epic/CBS | |
Dream On | 1982 | Epic/CBS | |
Clarke/Duke Project 2 | 1983 | Epic/CBS | |
Guardian of the Light | 1983 | Epic/CBS | |
Rendezvous | 1984 | Epic/CBS | |
Thief in the Night | 1985 | Elektra | |
George Duke | 1986 | Elektra | |
Night After Night | 1989 | Elektra | |
Clarke/Duke Project 3 | 1990 | Epic/CBS | |
Snapshot | 1992 | Warner Bros. | |
Muir Woods Suite 5 | 1993 | Warner Bros. | |
Illusions | 1995 | Warner Bros. | |
Is Love Enough | 1997 | Warner Bros. | |
After Hours | 1998 | Warner Bros. | |
Cool | 2000 | Warner Bros. | |
Face the Music | 2002 | Bizarre Planet | |
Duke | 2005 | Bizarre Planet | |
In a Mellow Tone | 2006 | Bizarre Planet | |
Dukey Treats | 2008 | Heads Up | |
Déjà Vu | 2010 | Telarc Jazz | |
Dreamweaver | 2013 | Heads Up |
1 Gjeve ut på ny som «The Primal» av MPS i 1978.
2 Gjeve ut på ny som «Pacific Jazz» av United Artists i 1978 med ei anna sporliste.
3 Solus vart innspelt i april 1971 og meint som eit enkelt album av SABA, men då SABA vart MPS, valte sjefane å utsetje utgjevinga. Dei gav ut albumet i 1976 som eit dobbeltalbum i lag med MPS-debutplata til Duke kalla The Inner Source. Sistnemnte vart spelt inn i oktober 1971.
4 Spelt inn i 1976 og gjeve ut i 1978 (berre Europa). Gjeve ut i USA (i ein litt anna versjon) som The 1976 Solo Keyboard Album av Epic/CBS i 1982.
5 Spelt inn i 1993 ved Montreaux jazz festival men utgjevinga vart utsett 1996.
Som sidemann |
Med Al Jarreau
Breakin' Away (Warner Bros. Records 1981)
Med Frank Zappa og The Mothers of Invention
Chunga's Revenge (Bizarre/Reprise, 1970)
200 Motels (United Artists, 1971)
Waka/Jawaka (Bizarre/Reprise, 1972)
The Grand Wazoo (Bizarre/Reprise, 1972)
Over-Nite Sensation (DiscReet, 1973)
Apostrophe (') (DiscReet, 1974)
Roxy & Elsewhere (DiscReet, 1974)
One Size Fits All (DiscReet, 1975)
Bongo Fury (DiscReet, 1975)
Studio Tan (DiscReet, 1978)
Sleep Dirt (DiscReet, 1979)
Them or Us (Barking Pumpkin, 1984)
You Can't Do That on Stage Anymore, Vol. 2 (Rykodisc, 1988)
Läther (Rykodisc, 1996)
The Dub Room Special (Zappa, 2007)
Road Tapes, Venue 2 (Zappa, 2013)
A Token Of His Extreme (Zappa, 2013)
Roxy by Proxy (Zappa, 2014)
Med Third World
- Lagos Jump (CBS 1983)
- Try Jah Love (CBS 1982)
Med The Keynotes
Get On That Gospel Train (MPS, 1973)
Med Gene Ammons
Brasswind (Prestige, 1974)
Med Billy Cobham
Crosswinds (Atlantic, 1974)
B.C. (Columbia, 1979)
Picture This (GRP, 1987)
Med Eddie Henderson
Sunburst (Blue Note, 1975)
Med Alphonse Mouzon
The Man Incognito (Blue Note, 1975)
Med Airto Moreira
Virgin Land (Salvation, 1974)
Med Flora Purim
Stories To Tell (Milestone Records, 1974)
Open Your Eyes, You Can Fly (Milestone Records, 1976)
That's What She Said (Milestone Records, 1978)
Carry On (Warner Bros, 1979)
Med Michael Jackson
Off the Wall (Epic, 1979)
Med Jean-Luc Ponty
King Kong: Jean-Luc Ponty Plays the Music of Frank Zappa (World Pacific/Liberty, 1970)
Individual Choice (Atlantic, 1983)
Med Deniece Williams
Let's Hear It For the Boy (Columbia, 1984)
Love, Niecy Style (Shanachie, 2007)
Med Miles Davis
Tutu (Warner Bros, 1986)
Amandla (Warner Bros, 1989)
Med Dianne Reeves
Dianne Reeves (Blue Note, 1987)
Never Too Far (EMI, 1989)
Quiet After the Storm (Blue Note, 1995)
Bridges (Blue Note, 1999)
In the Moment – Live in Concert (Blue Note, 2000)
Beautiful Life (Concord, 2014)
Med John Scofield
Loud Jazz (Gramophone, 1988)
Med Chanté Moore
Precious (Silas/MCA, 1992)
A Love Supreme (Silas/MCA, 1994)
Love the Woman (Peak, 2008)
Med Joe Sample
Sample This (Warner Bros, 1997)
Med Phil Collins
A Hot Night in Paris (Atlantic, 1999)
Med Regina Belle
Lazy Afternoon (2004)
Med Teena Marie
Congo Square (2009)
Kjelder |
Denne artikkelen bygger på «George Duke» frå Wikipedia på engelsk, den 4. juni 2014.
Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
↑ 1,01,11,2 Artist Biography by Thom Jurek (1946-01-12). «George Duke | Biography». AllMusic. Henta 4. juni 2014.
↑ 2,02,1 «George Duke biography». George Duke online. Henta 4. juni 2014.
↑ "Sunday Night» episodes No.104 (1988), No.113 (1989), No.114 (1989), No.121 (1989)
↑ «Independent Music Awards». Independent Music Awards. Henta 4. juni 2014.
↑ «Jazz keyboardist George Duke dies at 67 - MSN Music News». Music.msn.com. Henta 4. juni 2014.
↑ «George Duke». answers.com. Henta 6 august 2013.
↑ «SoulMusic.com». SoulMusic.com. Henta 4. juni 2014.
Bakgrunnsstoff |
- Offisiell nettstad
IMDb om George Duke
- George Duke ved NPR Music
- «New album, more treats».
- George Duke intervju på allaboutjazz.com «Deja Vu".
- George Duke 2012 Interview Part 1 på Soulinterviews.com.
- George Duke 2012 Interview Part 2 på Soulinterviews.com.
- SoulMusic Hall Of Fame på SoulMusic.com
- findagrave.com
|