London Symphony Orchestra




London Symphony Orchestra (LSO) vert rekna blant dei leiande symfoniorkestera i verda.




Innhaldsliste






  • 1 Historie


  • 2 Utanfor konsertsalane


  • 3 Sjefsdirigentar


  • 4 Andre Londonorkester


  • 5 Kjelder


  • 6 Bakgrunnsstoff





Historie |


LSO vart grunnlagt i 1904 som det første sjølvstendige orkesteret i England. Den første sjefsdirigenten i orkesteret var Hans Richter. Den første konserten vart halde 9. juni 1904 med Richter som leiar. Heilt frå byrjinga av samarbeidde LSO tett med engelske komponistar som sir Edward Elgar og Ralph Vaughan Williams.


Ein konsert LSO heldt i Paris i 1906 var den første gjesteopptreden eit britisk orkester heldt i utlandet. Ytterlegare reiser førde LSO til Amerika (1912), Israel (1960) og Japan (1963). I 1973 heldt dei ein vellukka debutframferd under Festspela i Salzburg. Etter det har orkestret regelmessig turnert over heile verda, blant anna med årlege konsertar i Lincoln Center i New York City.


Då det nye Barbican Centre vart ferdigstilt i 1982, vart dette den faste tilhaldsstaden til LSO og konsertlokale for dei viktigaste konsertane deira. I 2003 vart St. Luke's opna med ekstra kontorplass og prøvelokale, og er sentrum for LSO Discovery-programmet som siktar seg inn på å gje born og ungdom kjennskapar til kunstmusikk.



Utanfor konsertsalane |


Allereie frå grunnlegginga har LSO vore eit profilert orkester for filmmusikk. Dei første melodiane som vart kjende var frå Dangerous Moonlight (1941) og Love Story (1944), seinare følgde blant anna Star Wars, Braveheart , Supermann, Prosjekt brainstorm, Krull, Return to Oz, Honey, I Shrunk the Kids, Kven lurte Roger Rabbit? og Harry Pottar-filmane. Heller ikkje popmusikk har orkestret halde seg for gode til å arbeide med, til dømes medverka dei på opptaka til Beatles-albumet Sgt. Peppar's Lonely Hearts Club Band eller songen «So lang ein Träume noch leben kann» med bandet Münchener Freiheit. Dei har òg spelt inn musikalar, til dømes Chess i 1984.


London Symphony Orchestra er òg kjent for mange arrangement av verdskjende pop- og rockelåter som vart utgjeve under nemninga «Rock Classic», og orkestret blir rekna som ein av grunnleggjarane til denne sjangeren.


I år 2000 stifta LSO CD-etiketten LSO Live som blant anna har utgjeve Grammy-premierte opptak av Berlioz’ Least Troyens.


Orkestret vart i 1966 supplert med London Symphony Chorus med over 200 songarar.



Sjefsdirigentar |



  • 1904-1911 Hans Richter

  • 1911-1912 Edward Elgar

  • 1912-1914 Arthur Nikisch

  • 1915-1917 Thomas Beecham

  • 1919-1922 Albert Coates

  • 1930-1931 Willem Mengelberg

  • 1932-1935 Hamilton Harty

  • 1951-1954 Josef Krips

  • 1960-1964 Pierre Monteux

  • 1965-1968 István Kertész

  • 1968-1979 André Previn

  • 1979-1988 Claudio Abbado

  • 1988-1995 Michael Tilson Thomas

  • 1995-2007 Sir Colin Davis

  • 2007-2008 Valery Gergiev

  • Fra 2008- Esa-Pekka Salonen


Mellom 1922 og 1930 hadde ikkje LSO sjefsdirigent.[1]



Andre Londonorkester |



  • London Philharmonic Orchestra

  • Royal Philharmonic Orchestra

  • London Sinfonietta

  • English Chamber Orchestra

  • Philharmonia Orchestra

  • BBC Symphony Orchestra

  • Academy of St Martin in the Fields



Kjelder |




  • Denne artikkelen bygger på «London Symphony Orchestra» frå Wikipedia på bokmål, den 25. oktober 2012.

    • Wikipedia på bokmål oppgav desse kjeldene:





  1. ↑ «LSO past Principal Conductors and Title Holders» (PDF). London Symphony Orchestra. Henta 25. oktober 2012. 







Bakgrunnsstoff |



  • Offisiell nettside

  • Offisiell diskografi





Autoritetsdata


  • WorldCat

  • BIBSYS

  • VIAF

  • GND

  • LCCN

  • ISNI

  • BNF

  • BNF (data)

  • SUDOC

  • NLA



-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more