Romfart

Multi tool use

Ein Saturn V-rakett klar til oppskyting.

Ein Sojuz-kapsel returnerer med mannskap frå Den internasjonale romstasjonen 28. februar 2018
Romfart er reising i verdsrommet. Ein skil mellom bemanna og ubemanna romfart.
Bemanna romfart er romferder der menneska er mannskap om bord eit romfartøy. Slike mannskap kallar ein gjerne for romfararar. Den sovjetrussike kosmonauten Jurij Aleksejevitsj Gagarin
vert rekna som det første mennesket i rommet.
Ubemanna romfart er romferder der ein sender opp romsondar eller andre kunstige satellittar utan behov for menneske om bord. I staden er det elektronikken om bord som styrer. Ved hjelp av radiosamband kan ein ta imot data frå romfarkosten samtidig som ein kan gje nye kommandoar til datamaskiner om bord.
For at ei ferd skal kunne kallast ei romferd, har FAI definert ei grense på 100 km over jorda si overflate. USA nyttar òg ei grense på 50 miles.
For å koma opp i rommet nyttar ein bererakettar. Døme på slike rakettar er den russiske Sojuz og den amerikanske Saturn V.
Former romfart |
Ein kan skilje mellom ulike former romfart:
ballistiske baner der sonden eller fartøyet etter oppskytinga fell tilbake til Jorda, utan at den går i krinsløp
krinsløp der ein satellitt vert sendt i bane rundt Jorda eller et anna himmellekam
interplanetarisk reise der romsonden reiser mellom himmellekamane i solsystemet
interstellarisk reise der romsonden reiser mellom stjernene.
intergalaktisk reise der romsonden reiser mellom galaksane.
tY5Lv Jv5M1tCS8yX,8EdxiD8tX3PVlQa 3yKwa3KKiFCwcOc5iChnCg17ud0Ohgjl1tzRwvxM b,w ZP
Popular posts from this blog
Öömrang ArtiikelKultuurIidj an drankHoonwerk ualhuuchsjiiskualgermaanskurnweederkwegelssees Wikiquote: Bruad (function()var node=document.getElementById("mw-dismissablenotice-anonplace");if(node)node.outerHTML="u003Cdiv class="mw-dismissable-notice"u003Eu003Cdiv class="mw-dismissable-notice-close"u003E[u003Ca tabindex="0" role="button"u003EFersteegu003C/au003E]u003C/divu003Eu003Cdiv class="mw-dismissable-notice-body"u003Eu003Cdiv id="localNotice" lang="frr" dir="ltr"u003Eu003Cdiv id="sitenotice"u003Enu003Ccenteru003Enu003Ctable class="rahmenfarbe4" style="border-style: solid; border-width: thin; width: 70%;"u003Ennu003Ctbodyu003Eu003Ctru003Enu003Ctd style="text-align:center;"u003Eu003Ca href="/wiki/Datei:Nordfriesischeflagge.svg" class="image"u003Eu003Cimg alt="Nordfriesischeflagge.svg" src="//upload.wikimedia.or...
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mö...
Pečivo hovorověpotravinámpečenímpařenímsmaženímtěstamoukyvodyjedlá sůlkvásekkvasnicekořeníkmínsezammáklovci a sběračipitagyrosemGótštinaněmčinaFinštinaestonštinaruštinapolštinagermánských jazykůněmeckynizozemskyšvédskydánskylatinsky12. stoletítěstapšeničnépecilepkupšeničnéžitnéječmennékukuřičnéovesné[1][2]symbolickénáboženstvíchpitamaceskváskupšeničnéžitnéEvropěkváskemFermentacísacharidůcukrukvasinkyoxid uhličitýpekárenkypřícího prášku do pečivasamokynoucí moukypodmáslíjedlou sodukvalityenzymypřídatné látkyžitnénařízení Evropské komise o regulaci karcinogenníh...