Marseille

Multi tool use
Marseille
|
|

|

|
Flagget til Marseille
|
Byvåpenet til Marseille
|
|
Motto «Actibus immensis urbs fulget Massiliensis. «Av hennar store handlingar skin byen av Massilia»»
|
Styresmakter
|
Land Region
Departement
|
Frankrike Provence-Alpes-Côte d'Azur Bouches-du-Rhône
|
Grunnlagd
|
Omkring 600 fvt.
|
Borgarmeister
|
Jean-Claude Gaudin
|
Geografi
|
Flatevidd - By - Urbant - Storbyområde
|
240,62 km² 1 290 km² 2 830,2 km²
|
Innbyggjarar - By (2013) - folketettleik - Byområde - Storbyområde
|
855 393 3 555/km² 1 514 278 (2013) 1 734 277 (2013)
|
Koordinatar
|
43°17′51″N 5°22′38″EKoordinatar: 43°17′51″N 5°22′38″E
|
Tidssone - Ved sommartid
|
CET (UTC+1) CEST (UTC+2)
|
Diverse anna
|
Postnummer
|
13001-13016
|
Telefon-retningsnummer
|
0491
|
Nettstad: www.mairie-marseille.fr
|
Plassering
|
|
Marseille, (oksitansk Marselha eller Marsiho, på latin Massilia) er den nest største byen i Frankrike, og har det tredje største storbyområdet med eit innbyggjartal på 1 516 340 i 1999 (berre Paris og Lyon er større). Byen ligg i den tidlegare provinsen Provence ved Middelhavet, og er den største kommersielle hamna i Frankrike. Marseille er hovudstad i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur i tillegg til préfecture (hovudstad) i departementet Bouches-du-Rhône.
Historie |
Det var greske kolonistar frå Fokaia som grunnla byen (som Massalia - Μασσαλία) omkring 600 f.Kr. Dei hadde stor sukess her, og gjorde byen til eit stort handelssentrum med ei svært god hamn. Dei var òg dei første i Vest-Europa til å bygge opp eit fungerande kloakksystem. Då moderbyen Phokaia i stor grad vart øydelagd av persarane i 545 f.Kr., kom det mange fleire grekarar til Massalia, noko som stundom vert rekna som den andre grunnlegginga av byen.
Byen fekk sjølvstyre i 1218, men i 1347 kom Svartedauden til Frankrike. Ein meinte pesten kom til landet via hamna i Marseille. Under den tyske okkupasjonen frå november 1942 til august 1944 vart store hamneområde øydelagde. Ved utgravingar etter krigen oppdaga ein spor av den gamle hamna, dokkar og eit teater mellom Quai du Port og Rue Casserie.
Bakgrunnsstoff |

Commons har multimedia som gjeld:
Marseille
Autoritetsdata |
- WorldCat
- VIAF
- GND
- LCCN
- BNF
- BNF (data)
- SUDOC
- HDS
- NKC
- GeoNames
|
|
LY,BF,3AWB6wZkfn4 xWOAbaY,OFUN,X7gHTVFT dJJAsL Z,Dn,tzbGsN0r9Xf6046cPRHa6qaapheji6fUcAuOhOeF LO
Popular posts from this blog
Öömrang ArtiikelKultuurIidj an drankHoonwerk ualhuuchsjiiskualgermaanskurnweederkwegelssees Wikiquote: Bruad (function()var node=document.getElementById("mw-dismissablenotice-anonplace");if(node)node.outerHTML="u003Cdiv class="mw-dismissable-notice"u003Eu003Cdiv class="mw-dismissable-notice-close"u003E[u003Ca tabindex="0" role="button"u003EFersteegu003C/au003E]u003C/divu003Eu003Cdiv class="mw-dismissable-notice-body"u003Eu003Cdiv id="localNotice" lang="frr" dir="ltr"u003Eu003Cdiv id="sitenotice"u003Enu003Ccenteru003Enu003Ctable class="rahmenfarbe4" style="border-style: solid; border-width: thin; width: 70%;"u003Ennu003Ctbodyu003Eu003Ctru003Enu003Ctd style="text-align:center;"u003Eu003Ca href="/wiki/Datei:Nordfriesischeflagge.svg" class="image"u003Eu003Cimg alt="Nordfriesischeflagge.svg" src="//upload.wikimedia.or...
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mö...
4
In English-language papers, I often see "dc" (as in direct current) in lowercase, but "RF" (as in radio frequency) in uppercase. For example, this paper includes both usages at the bottom of page 618: This means that the ac (RF) waveform applied to [...] Some more papers using "dc". http://instructor.physics.lsa.umich.edu/adv-labs/Mass_Spectrometer/MassSpecQMS.pdf http://www.vacuumcursus.nl/casussen/jcequad.pdf http://ir.gig.ac.cn:8080/bitstream/344008/13774/1/08018.pdf Oddly, this one uses lowercase "dc" and "rf": http://www.stanford.edu/group/Zarelab/publinks/798.pdf Where does this convention stem from?
capitalization
share |...