Personleg datamaskin






Ein personleg datamaskin blir brukt av éin enkelt om gongen.
Foto: Dreysacz



Ein personleg datamaskin, i daglegtale omtala som PC, er ein datamaskin med pris, storleik og bruksområde som gjer at han passar for personleg bruk, både på arbeid og heime. Slike datamaskinar kan mellom anna brukast til speling, utforming av dokument, film- og biletbehandling, databasearbeid, og kommunikasjon, informasjonsoverføring og underhalding over Internett. Det finst tre forskjellige kategoriar av personlege datamaskinar: Stasjonær PC, berbar PC og lommedatamaskin (PDA). I 2005 hadde 74 prosent av alle norske hushald har tilgang på éin eller fleire personlege datamaskinar.[1]




Innhaldsliste






  • 1 Oppbygging


  • 2 Historie


  • 3 Ordsoge


  • 4 Kjelder


    • 4.1 Fotnotar




  • 5 Bakgrunnsstoff





Oppbygging |




Teikning av ein personleg datamaskin. 1: Skjerm 2: Hovudkort 3: CPU 4: Minne (RAM) 5: Ekspansjonskort 6: Straumforsyning 7: Optisk disk 8: Harddisk 9: Tastatur 10: Mus


Ein typisk skrivebords-PC har desse delane:




  • PC-tårn eller anna ilåt som inneheld


    • masselagringseining(ar) som harddisk, diskettstasjon, og DVD- eller CD-einingar


    • prosessor med vifte

    • minnekort


    • hovudkort (motherboard) som bind saman dei ulike delane ved hjelp av leidningar, og der det gjerne sit minnekort, grafikkort, lydkort, nettverkskort og prosessorar




  • tastatur, mus eller andre einingar som ein bruker til å gje data (input)


  • skjerm som viser data (output)


  • modem eller ruter som gjer at ein kan utveksla data med andre datamaskinar


Andre utbreidde delar er til dømes skrivar, skanner, høgtalar, nettkamera og joystick.



Historie |





Dragon 32 var ein tidleg heimedatamaskin.
Foto: Gavin Long



Fram til slutten av 1970-åra hadde dei fleste datamaskinar fleire brukarar om gongen. Desse blei kalla minimaskinar og stormaskinar, og brukaren fekk kontakt med dei ved hjelp av ein tynnklient. Ofte var sjølve datamaskinen på storleik med eit rom, og kravde kjøleutstyr og vedlikehald. Utviklinga av mikroprosessoren gjorde at ein kunne laga datamaskinar som var mykje mindre enn tidlegare, og samtidig mykje kraftigare.


Maskintypen som blei dei første personlege datamaskinane blei kalla mikrodatamaskinar. Då desse kom så lågt i pris at privatpersonar hadde råd til å kjøpa dei, kom omgrepet heimedatamaskin. Desse var først byggesett for entusiastar, men blei etter kvart ferdig montert. Ofte kunne heimedatamaskinen koplast til eit vanleg TV-apparat, og lagringsmediet var vanlege musikkassettar.


Lanseringa av reknearket VisiCalc, først for Apple II-datamaskinar, sette fart på salet av mikrodatamaskinar som forretningsverktøy. I august 1981 kom IBM PC, med operativsystemet MS-DOS (forløparen til Microsoft Windows), men også denne med ein versjon av VisiCalc. Seinare dreiv den populære programpakken Lotus 1-2-3, med tekstbehandling, rekneark, presentasjonsprogramvare og database, salet av IBM PC i været.



Ordsoge |


Omgrepet personal computer blei opphavleg brukt om datamaskinar frå IBM som køyrte operativsystemet MS-DOS. Frå midten av 1980-åra gjekk omgrepa «heimedatamaskin» og «mikrodatamaskin» ut av vanleg bruk, og kortformene «PC» eller «data[maskin]» tok heilt over. Norsk språkråd prøvde i ei tid å få nemninga PD inn i det norske språket, utan å lukkast.



Kjelder |




  • «Personlig datamaskin» frå 10. juni 2007 på Wikipedia på bokmål


  • «Personal computer» frå 25. juni 2007 på Engelsk Wikipedia



Fotnotar |





  1. ↑ Tal frå Statistisk sentralbyrå 2. kvartal 2005.)




Bakgrunnsstoff |



Spire Denne dataartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.




Autoritetsdata

  • GND



-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more