Straumlinje

Multi tool use

Dei tjukke blå linjene og stipla grå linjene representerer straumlinjer. Den raude pila syner retninga og storleiken til snøggleiken til straumen. Desse pilene er tangentar til straumlinjene. Straumlinjene går mellom dei grøne kurvene (
C1{displaystyle C_{1}}
og
C2{displaystyle C_{2}}
) og dannar ei straumflate.
Straumlinjer er kurver der snøggleiksvektoren er tangent til kvart punkt på kurva. Desse syner retninga eit væskeelement vil flytte seg i for alle tidspunkt.
Straumlinjer er definerte som[1]
- dx→Sds×u→(x→S)=0,{displaystyle {d{vec {x}}_{S} over ds}times {vec {u}}({vec {x}}_{S})=0,}

der «×» er vektor-kryssproduktet og x→S(s){displaystyle {vec {x}}_{S}(s)}
er den parametrisk representasjon av berre ei straumlinje ved eit vilkårleg tidspunkt.
Om snøggleikskomponenten vert skriven u→=(u,v,w),{displaystyle {vec {u}}=(u,v,w),}
og dei for straumlinjene vert skriven x→S=(xS,yS,zS),{displaystyle {vec {x}}_{S}=(x_{S},y_{S},z_{S}),}
finn vi:[1]
- dxSu=dySv=dzSw,{displaystyle {dx_{S} over u}={dy_{S} over v}={dz_{S} over w},}

som syner at kurvene er parallelle til snøggleiksvektoren. Her er s{displaystyle s}
variabel som parametriserer kurva s↦x→S(s).{displaystyle smapsto {vec {x}}_{S}(s).}
Kjelder |
Denne artikkelen bygger på «Streamlines, streaklines, and pathlines» frå Wikipedia på engelsk, den 20. august 2010.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
Faber, T.E. (1995). Fluid Dynamics for Physicists. Cambridge University Press. ISBN 0-521-42969-2.
↑ 1,01,1 Granger, R.A. (1995). Fluid Mechanics. Dover Publications. ISBN 0486683567. , s. 422–425.
Ls,3BF2yRSeGYMUyEUs,tA0bj3,cDYcRWlze59L9nxHLWuvr JknblSR71
Popular posts from this blog
Öömrang ArtiikelKultuurIidj an drankHoonwerk ualhuuchsjiiskualgermaanskurnweederkwegelssees Wikiquote: Bruad (function()var node=document.getElementById("mw-dismissablenotice-anonplace");if(node)node.outerHTML="u003Cdiv class="mw-dismissable-notice"u003Eu003Cdiv class="mw-dismissable-notice-close"u003E[u003Ca tabindex="0" role="button"u003EFersteegu003C/au003E]u003C/divu003Eu003Cdiv class="mw-dismissable-notice-body"u003Eu003Cdiv id="localNotice" lang="frr" dir="ltr"u003Eu003Cdiv id="sitenotice"u003Enu003Ccenteru003Enu003Ctable class="rahmenfarbe4" style="border-style: solid; border-width: thin; width: 70%;"u003Ennu003Ctbodyu003Eu003Ctru003Enu003Ctd style="text-align:center;"u003Eu003Ca href="/wiki/Datei:Nordfriesischeflagge.svg" class="image"u003Eu003Cimg alt="Nordfriesischeflagge.svg" src="//upload.wikimedia.or...
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mö...
Pečivo hovorověpotravinámpečenímpařenímsmaženímtěstamoukyvodyjedlá sůlkvásekkvasnicekořeníkmínsezammáklovci a sběračipitagyrosemGótštinaněmčinaFinštinaestonštinaruštinapolštinagermánských jazykůněmeckynizozemskyšvédskydánskylatinsky12. stoletítěstapšeničnépecilepkupšeničnéžitnéječmennékukuřičnéovesné[1][2]symbolickénáboženstvíchpitamaceskváskupšeničnéžitnéEvropěkváskemFermentacísacharidůcukrukvasinkyoxid uhličitýpekárenkypřícího prášku do pečivasamokynoucí moukypodmáslíjedlou sodukvalityenzymypřídatné látkyžitnénařízení Evropské komise o regulaci karcinogenníh...