Théodore Géricault




















Théodore Géricault

Horace Vernet, Jean-Louis-André-Théodore Gericault, probably 1822 or 1823, 1998.84, MET.jpg

Fødd
26. september 1791
Rouen
Død

26. januar 1824
Paris
Yrke
kunstmålar, grafikar, bilethoggar

Jean Louis André Théodore Géricault (26. september 1791–26. januar 1824) var ein fransk målar og litograf frå Rouen, ein av dei viktigaste føregangsmennene for romantikken.



Liv og gjerning |





Husaroffiseren, 1812




Alexandre Colin: Théodore Géricault, 1816


Géricault vart utdanna i Claude Vernets realistiske tradisjon og vart inspirert av nyklassisisten Pierre Guérin. Hans vart lagt merke til med arbeidet Husaroffiseren frå 1812, eitt verk som viser påverknad frå Peter Paul Rubens, samt interesse for motiv tekne frå samtida. Gjennom ei reise til Firenze og Roma 1816-17 kom Géricault i kontakt med kunsten til Michelangelo og med barokken.


Allereie frå han byrja som målar nytta Géricault ofte tema og motiv frå militære miljø, med hestar og folk på reise. Mange av dei litografia han laga etter reisa til Italia, med motiv frå det militære livet, vert rekna mellom dei tidlegaste meisterverka i kunstforma.


Hans mest berømte verk er Medusas flåte frå 1819. Måleriet gjev med stor kraft att fylgjene av eit i samtida mykje omtala forlis då ein korrupt fransk skipskaptein overgav mannskapet sitt og forlet sjøfolka til ein sikker død. I dette verket kombinerte han ein nyklassisistisk komposisjon, som til dømes figurane, med romantikkens dramatiske grep, synleg med den dominerande diagonalen og det vesle fartøyet i høgrekanten på biletet. Kunstverket fekk inga større merksemd i Frankrike, så Géricault tok det med til Storbritannia, der det vekte stor åtgaum.


Tilbake i Frankrike byrja Géricault på ein serie portrett av sinnssjuke, der kvart portrett skal spegle ulike former for psykisk liding.


Svekka av rideulykker og kroniske tuberkuløse infeksjonar døydde Géricault i 1824 i Paris, etter lengre tids sjukdom. Gravminnet over han på Père Lachaise syner han med pensel i hand ovanom eit relieff av hans berømte Medusas flåte.



Kjelder |



  • Denne artikkelen bygger på «Théodore Géricault» frå Wikipedia på svensk, den 22. juli 2012.



Bakgrunnsstoff |




Commons-logo.svg Commons har multimedia som gjeld: Théodore Géricault





Autoritetsdata


  • WorldCat

  • VIAF

  • GND

  • LCCN

  • ISNI

  • BNF

  • BNF (data)

  • LIBRIS

  • SUDOC

  • ULAN



-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more