¹ Franske landdata, som ikkje tar med elvemunningar, innsjøar, vatn og isbrear større enn 1 km².
Bouches-du-Rhône (oksitansk Bocas de Ròse) er eit departementet sør i Frankrike. Departementet ligg i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur, og er kalla opp etter elva Rhône.
Innhaldsliste
1Historie
2Geografi
3Demografi
4Kultur
5Turisme
6Bakgrunnsstoff
Historie |
Bouches-du-Rhône er eit av dei 83 opphavlege departementa som vart oppretta 4. mars 1790 under den franske revolusjonen. Det vart danna frå delar av den tidlegare provinsen Provence og fyrstedøma Orange, Martigues og Lambesc. Departementet mista nokre område i 1793, inkludert Orange og Apt, då departementet Vaucluse vart oppretta.
Marseille har vore ein viktig hamneby heilt tilbake til tida før Julius Cæsar erobra Gallia.
Geografi |
Departementet er i dag ein del av regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur og grensar til departementa Gard i vest, Vaucluse i nord, Var i aust og Middelhavet i sør.
Marseille er den viktigaste byen i departementet med ei stor hamn.
Andre viktige byar er:
Salon de Provence
Aix-en-Provence
Aubagne
Arles
Cassis
Fos-sur-Mer
Istres
La Ciotat
Martigues
Av elvar i departementet finne ein
Rhône, som dannar grensa mot departementet Gard.
Rhône-deltaet (Camargue)
Fjell i departementet er mellom anna:
Alpilles
Montagnette
Montagne Sainte-Victoire
Sainte-Baume
Demografi |
Innbyggjarane i departementet vert på fransk kalla Bucco-rhodaniens.
Kultur |
Departementet er godt representert i fransk kunst. Paul Cézanne måla mange bilete av Mont Sainte-Victoire. Vincent van Gogh var mykje i Arles, der han måla mange bilete i området rundt.
Turisme |
Marseille og Aix-en-Provence
Romerske og romanske monument i Arles
Camargue og byen Saintes-Maries-de-la-Mer
Alphonse Daudet si vindmølle i Fontvieille
Les Baux de Provence, mellomalderlandsby
Saint-Rémy-de-Provence og ruinane av den romerske byen Glanum
Tarascon, mellomalderslott og kyrkje.
Salon-de-Provence, byen til Nostradamus
Bakgrunnsstoff |
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Bouches-du-Rhône
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mö...
Pečivo hovorověpotravinámpečenímpařenímsmaženímtěstamoukyvodyjedlá sůlkvásekkvasnicekořeníkmínsezammáklovci a sběračipitagyrosemGótštinaněmčinaFinštinaestonštinaruštinapolštinagermánských jazykůněmeckynizozemskyšvédskydánskylatinsky12. stoletítěstapšeničnépecilepkupšeničnéžitnéječmennékukuřičnéovesné[1][2]symbolickénáboženstvíchpitamaceskváskupšeničnéžitnéEvropěkváskemFermentacísacharidůcukrukvasinkyoxid uhličitýpekárenkypřícího prášku do pečivasamokynoucí moukypodmáslíjedlou sodukvalityenzymypřídatné látkyžitnénařízení Evropské komise o regulaci karcinogenníh...