¹ Franske landdata, som ikkje tar med elvemunningar, innsjøar, vatn og isbrear større enn 1 km².
Manche er eit departementet nordvest i Frankrike. Departementet ligg i regionen Basse-Normandie og er kalla opp etter La Manche («ermet»), som er fransk for Den engelske kanalen.
Innhaldsliste
1Historie
2Geografi
3Klima
4Demografi
5Bakgrunnsstoff
Historie |
Manche er eit av dei 83 opphavlege departementa som vart oppretta 4. mars 1790 under den franske revolusjonen. Det vart danna frå delar av den tidlegare provinsen Normandie.
Den første hovudstaden var Coutances fram til 1796 då Saint-Lô overtok, men han fekk igjen denne rolla etter den andre verdskrigen, sidan Saint-Lô nesten vart heilt øydelagd under Operasjon Overlord i Normandie. Då Saint-Lô var bygd opp att vart han igjen hovudstad.
Geografi |
Departementet er i dag ein del av regionen Basse-Normandie og grensar til departementa Calvados, Orne, Mayenne og Ille-et-Vilaine.
Departementet inkluderer òg halvøya Cotentin og øyane Chausey, og er omringa av Den engelske kanalen på tre sider med ei kystlinje på 350 km.
Klima |
Manche har eit maritimt klima med milde vintrar der temperaturane sjeldan går under 0 °C, og tempererte somrar med temperaturar rundt 25 °C. Departementet får ein god del nedbør, men dette varierer ein del i området frå rundt 700 mm i året på kysten til 1 300 mm i sørlege område.
Det er ofte ein sjøbris ved kysten, som i kombinasjon med tidvatnet gjev raske temperaturendringar i løpet av ein enkelt dag.
Demografi |
Innbyggjarane i departementet vert kalla manchots eller manchois.
Bakgrunnsstoff |
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Manche
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mö...
Pečivo hovorověpotravinámpečenímpařenímsmaženímtěstamoukyvodyjedlá sůlkvásekkvasnicekořeníkmínsezammáklovci a sběračipitagyrosemGótštinaněmčinaFinštinaestonštinaruštinapolštinagermánských jazykůněmeckynizozemskyšvédskydánskylatinsky12. stoletítěstapšeničnépecilepkupšeničnéžitnéječmennékukuřičnéovesné[1][2]symbolickénáboženstvíchpitamaceskváskupšeničnéžitnéEvropěkváskemFermentacísacharidůcukrukvasinkyoxid uhličitýpekárenkypřícího prášku do pečivasamokynoucí moukypodmáslíjedlou sodukvalityenzymypřídatné látkyžitnénařízení Evropské komise o regulaci karcinogenníh...