Nesleslekta









































Nesleslekta

Urtica dioica (Blüten).jpg

Systematikk

Rike:
Planteriket Plantae

Infrarike:
Streptophyta

Overrekkje:
Landplantar Embryophyta

Rekkje:
Karplantar Tracheophyta

Underrekkje:
Frøplantar Spermatophytina

Orden:
Roseordenen Rosales

Familie:
Neslefamilien Urticaceae

Slekt:
Nesleslekta Urtica
L., 1753

Nesleslekta (Urtica)[1] er ei planteslekt i neslefamilien. Plantane i slekta kan «brenna» om ein rører blada eller stenglane deira, og dei er derfor ofte kjende som brennesler, brenn-nesler og brennenesler.
Slekta omfattar rundt 50 artar.[2]


Nesler har motsette, grovtagga blad og lysegrøne blomar som heng i knippe frå bladhjørna. Stengel og blad har brennhår som sprøyter ut ei giftig væske når den skjøre, glasaktige spissen blir broten av.[2]


I Noreg veks to nesleartar, stornesle (U. dioica) og smånesle (U. urens).[2]



Artar |





Urtica cannabina





Urtica magellanica


Det finst ei lang rekkje artar ein har plassert innan nesleslekta, men mange av desse er synonym, særleg for stornesle, som har fleire underartar.[3]


Artar i nesleslekta med naturlege hovudutbeiingsområde:




  • Urtica andicola Webb


  • Urtica angustifolia Fisch. ex Hornem. Kina, Japan, Korea


  • Urtica ardens Kina


  • Urtica aspera Petrie Sørøya på New Zealand


  • Urtica atrichocaulis Himalaya, sørvestlege Kina


  • Urtica atrovirens vestlege middelhavsland


  • Urtica australis Hook.f. Sørøya på New Zealand og kringliggande subantarktiske øyar


  • Urtica cannabina L., vestlege Asia frå Sibir til Iran


  • Urtica chamaedryoides (heartleaf nettle), søraustlege Nord-Amerika


  • Urtica dioica L. 1753 (stornesle eller brennesle), Europa, Asia, Nord-Amerika

    • Urtica dioica subsp. galeopsifolia Wierzb. ex Opiz (fen nettle eller stingless nettle), Europe. (Av og til rekna som eigen art, Urtica galeopsifolia.)



  • Urtica dubia (large-leaved nettle), Canada


  • Urtica ferox G.Forst. (ongaonga eller tree nettle), New Zealand


  • Urtica fissa China


  • Urtica gracilenta (mountain nettle), Arizona, New Mexico, vestlege Texas, nordlege Mexico


  • Urtica hyperborea Himalaya frå Pakistan til Bhutan, Mongolia og Tibet i høgda


  • Urtica incisa Poir (scrub nettle), Australia, New Zealand


  • Urtica kioviensis Rogow. Aust-Europa


  • Urtica laetivirens Maxim. Japan, Nordaust-Kina

  • Urtica linearifoliaæ' (Hook.f.) Cockayne (creeping eller swamp nettle), New Zealand


  • Urtica mairei Himalaya, sørvestlege Kina, Nordaust-India, Myanmar


  • Urtica massaica Africa


  • Urtica membranacea Poir. ex Savigny middelhavsland, Azorane


  • Urtica morifolia Poir. Kanariøyane (endemisk)


  • Urtica parviflora Himalaya (lågare område)


  • Urtica peruviana D.Getltman Peru


  • Urtica pseudomagellanica D.Geltman Bolivia


  • Urtica pilulifera (Roman nettle), Sør-Europa


  • Urtica platyphylla Wedd. Kina, Japan


  • Urtica procera Mühlenberg (tall nettle), Nord-Amerika


  • Urtica pubescens Ledeb. sørvestlege Russland aust til Sentral-Asia


  • Urtica rupestris Sicilia (endemisk)


  • Urtica sondenii (Simmons) Avrorin ex Geltman nordaustlege Europa, nordlege Asia


  • Urtica taiwaniana Taiwan


  • Urtica thunbergiana Japan, Taiwan

  • Urtica triangularisa


  • Urtica urens L. (smånesle), Europa, Nord-Amerika



Referansar |




  1. ↑ «Slekt Urtica L.». Artsdatabanken. Henta 25. november 2017. 


  2. ↑ 2,02,12,2 «nesle» i Store norske leksikon, snl.no.


  3. ↑ «The Plant List: Urtica». Royal Botanic Gardens, Kew and Missouri Botanic Garden. Henta 6. september 2016. 



  • Denne artikkelen bygger på «Stornesle» frå Wikipedia på bokmål, den 25. november 2017.





Autoritetsdata


  • WorldCat

  • GND

  • LCCN

  • Dyntaxa

  • ITIS

  • EOL



-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more