Devanagari
Devanagari (sanskrit देवनागरी devanāgarī, sett saman av deva, 'gud' og nāgarī, 'kultivert') eller nagari er eit skriftsystem som blir brukt til å skrive fleire språk på det indiske subkontinentet. Devanagari er ein abugida, det vil seie eit skriftsystem der kvar konsonant har ein ibuande vokal (konsonanten for k gjev ka), og konsonantane blir modifisert for å få andre sekvensar (ke, ko...).
Ein kan bruka skrifta til å skriva ned fleire nordindiske språk, til dømes sanskrit, hindi, marathi, sindhi, bihari, bhili, konkani, bhodjpuri, nepali og av og til panjabi, kasjmiri og romani.
Innhaldsliste
1 Historie
2 Teikn
2.1 Vokalar
2.2 Konsonantar
2.2.1 Konsonantligaturar
2.3 Talsymbol
3 Devanagari i Unicode
Historie |
Devanagari, då kjend som nagari, oppstod rundt år 1200 frå siddhamskrifta. Det fortrengde gradvis den nærskylde sjaradaskrifta, men dei to skriftsystema blei brukte parallelt i Kashmir. Opphavet til begge var guptaskrifta, som igjen var avleidd av brahmiskrifta.
Bruken av devanagari som namn på språket ser først ut til å ha spreidd seg under kolonitida. Europeiske vitskapsfolk brukte berre denne skrifta til å gje ut verk på sanskrit, og etter kvart blei skrifta av mange sett på som den einaste rette for dette heilage språket — sjølv om det fanst tradisjon for å skriva språket med nær alle dei andre innfødde indiske skriftsystema.
Teikn |
Vokalar |
Uavhengig form | Romanisert | Som diakritikon med प | Uavhengig form | Romanisert | Som diakritikon med प | ||
---|---|---|---|---|---|---|---|
कण्ठ्य kaṇṭhya (Velar) | अ | a | प | आ | ā | पा | |
तालव्य tālavya (Palatal) | इ | i | पि | ई | ī | पी | |
oṣṭhya (Labial) | उ | u | पु | ऊ | ū | पू | |
मूर्धन्य mūrḍhanya (Retrofleks) | ऋ | ṛ | पृ | ॠ | ṝ | पॄ | |
दन्त्य dantya (Dental) | ऌ | ḷ | पॢ | ॡ | ḹ | पॣ | |
कण्ठ्यतालव्य kaṇṭhatālavya (Velar-palatal) | ए | e | पे | ऐ | ai | पै | |
कण्ठोष्ठ्य kaṇṭhoṣṭhya (Velar-labial) | ओ | o | पो | औ | au | पौ |
Konsonantar |
स्पर्श sparśa (Plosiv) | नासिक्य nāsikya (Nasal) | अन्तस्थ antastha (Approksimant) | ऊष्म/संघर्षी ūṣma/saṃghaṣrī (Frikativ) | |||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Stemming → | अघोष aghoṣa (Ustemd) | घोष ghoṣa (Stemd) | अघोष aghoṣa (Ustemd) | घोष ghoṣa (Stemd) | ||||||||||||
Aspirasjon → | अल्पप्राण alpaprāṇa (Uaspirert) | महाप्राण mahāprāṇa (Aspirert) | अल्पप्राण alpaprāṇa (Uaspirert) | महाप्राण mahāprāṇa (Aspirert) | अल्पप्राण alpaprāṇa (Uaspirert) | महाप्राण mahāprāṇa (Aspirert) | ||||||||||
कण्ठ्य kaṇṭhya (Velar) | क | ka /k/ | ख | kha /kʰ/ | ग | ga /ɡ/ | घ | gha /ɡʱ/ | ङ | ṅa /ŋ/ | ह | ha /ɦ/ | ||||
तालव्य tālavya (Palatal) | च | ca /c, t͡ʃ/ | छ | cha /cʰ, t͡ʃʰ/ | ज | ja /ɟ, d͡ʒ/ | झ | jha /ɟʱ, d͡ʒʱ/ | ञ | ña /ɲ/ | य | ya /j/ | श | śa /ɕ, ʃ/ | ||
मूर्धन्य mūrdhanya (Retrofleks) | ट | ṭa /ʈ/ | ठ | ṭha /ʈʰ/ | ड | ḍa /ɖ/ | ढ | ḍha /ɖʱ/ | ण | ṇa /ɳ/ | र | ra /r/ | ष | ṣa /ʂ/ | ||
दन्त्य dantya (Dental) | त | ta /t̪/ | थ | tha /t̪ʰ/ | द | da /d̪/ | ध | dha /d̪ʱ/ | न | na /n/ | ल | la /l/ | स | sa /s/ | ||
ओष्ठ्य oṣṭhya}} (Labial) | प | pa /p/ | फ | pha /pʰ/ | ब | ba /b/ | भ | bha /bʱ/ | म | ma /m/ | व | va /ʋ/ |
Konsonantligaturar |
Hovudartikkel: Konsonantligaturar i devanagari
Talsymbol |
Talsymbola i devanagari var forløparane til dei såkalla «arabiske tala», og dei representerer det første desimalsystemet.
0 | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 |
० | १ | २ | ३ | ४ | ५ | ६ | ७ | ८ | ९ |
Devanagari i Unicode |
I Unicode ligg Devanagari i U+0900 .. U+097F.
0 | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | A | B | C | D | E | F | |
900 | ऀ | ँ | ं | ः | ऄ | अ | आ | इ | ई | उ | ऊ | ऋ | ऌ | ऍ | ऎ | ए |
910 | ऐ | ऑ | ऒ | ओ | औ | क | ख | ग | घ | ङ | च | छ | ज | झ | ञ | ट |
920 | ठ | ड | ढ | ण | त | थ | द | ध | न | ऩ | प | फ | ब | भ | म | य |
930 | र | ऱ | ल | ळ | ऴ | व | श | ष | स | ह | ऺ | ऻ | ़ | ऽ | ा | ि |
940 | ी | ु | ू | ृ | ॄ | ॅ | ॆ | े | ै | ॉ | ॊ | ो | ौ | ् | ॎ | ॏ |
950 | ॐ | ॑ | ॒ | ॓ | ॔ | ॕ | ॖ | ॗ | क़ | ख़ | ग़ | ज़ | ड़ | ढ़ | फ़ | य़ |
960 | ॠ | ॡ | ॢ | ॣ | । | ॥ | ० | १ | २ | ३ | ४ | ५ | ६ | ७ | ८ | ९ |
970 | ॰ | ॱ | ॲ | ॳ | ॴ | ॵ | ॶ | ॷ | ॸ | ॹ | ॺ | ॻ | ॼ | ॽ | ॾ | ॿ |