1795












< 1795 >




1793 | 1794 | 1795 | 1796 | 1797
















Kategoriar




▼ 1795




► 1795 etter land





► 1795 etter verdsdel





► Døde i 1795





► Fødde i 1795





► Konfliktar i 1795





► Nedleggingar i 1795





► Skipingar i 1795











1795 i andre kalendrar























































Gregoriansk kalender
 1795
MDCCXCV

Ab urbe condita
 2548

Armensk kalender
 1244
ԹՎ ՌՄԽԴ

Kinesisk kalender
 4491 – 4492
?寅 – 乙卯

Etiopisk kalender
 1787 – 1788

Jødisk kalender
 5555 – 5556

Iransk kalender
 1173 – 1174

Islamsk kalender
 1210 – 1211

Hindukalendrar
- Vikram Samvat
 1850 – 1851
- Shaka Samvat
 1717 – 1718
- Kali Yuga
 4896 – 4897






1795 (romartal MDCCXCV) var eit normalår som byrja på ein torsdag i den gregorianske kalenderen og eit normalår som byrja på ein torsdag i den julianske kalenderen.




Innhaldsliste






  • 1 Hendingar


    • 1.1 Utlandet




  • 2 Fødde


  • 3 Døde


  • 4 Kjelder





Hendingar |



Utlandet |




Bybrannen i København av ein ukjend kunstnar.




  • 18. januar: Vilhelm V av Oranien flykta frå Nederlanda.


  • 19. januar: Den bataviske republikken blei skipa i Nederlanda.


  • 7. april: Frankrike tok i bruk det metriske systemet.[1]


  • 5. juni: Bybrannen i København i 1795 braut ut på Gammelholm.


  • 25. august: Britiske styrkar tok Trincomalee på Ceylon frå Nederlanda.[2]


  • 16. september: Storbritannia tok Kappstaden i dagens Sør-Afrika frå Nederlanda.[2]


  • 1. oktober: Dagens Belgia blei del av Den franske republikken.


  • 24. oktober: Den tredje delinga av Polen utsletta landet og fordelte det mellom Russland, Preussen og Austerrike (Habsburgmonarkiet)





Eleanor Anne Porden måla av Mary Ann Flaxman.



Fødde |


Sjå òg Fødde i 1795.


  • 3. januar: Berte Kanutte Aarflot, norsk salmediktar

  • 18. januar: Anna Pavlovna av Russland, nederlandsk dronning

  • 4. mai: Kristoffer Simonsson Fougner, norsk stortingsmann

  • 14. juli: Eleanor Anne Porden, engelsk diktar

  • 17. september: Saverio Mercadante, italiensk komponist

  • 31. oktober: John Keats, engelsk diktar

  • 7. november: Hans Riddervold, norsk stortingsmann

  • 11. november: John Neergaard, norsk stortingsmann

  • 21. desember: Leopold von Ranke, tysk historikar




Louis Charles, utropt til Ludvig XVII av Frankrike, måla av Alexander Kucharsky i 1793.



Døde |


Sjå òg Døde i 1795.


  • 3. januar: Josiah Wedgwood, engelsk pottemakar og industrimann

  • 19. januar: Maria Teresa Agnesi Pinottini, italiensk komponist og cembalospelar

  • 26. januar: Johann Christoph Friedrich Bach, tysk komponist

  • 11. februar: Carl Michael Bellman, svensk skald

  • 7. mai: Antoine Quentin Fouquier-Tinville, fransk advokat og revolusjonsleiar, avretta

  • 8. juni: Ludvig XVII av Frankrike, konge av Frankrike i tittelen, som tiåring i fangenskap.

  • 22. september: Sajat Nova, armensk skald

  • 19. desember: Tyge Rothe, dansk forfattar



Kjelder |





  1. ↑ Décret relatif aux poids et aux mesures. 18 germinal an 3 (7 avril 1795)


  2. ↑ 2,02,1 Palmer, Alan; Veronica (1992). The Chronology of British History. London: Century Ltd. s. 234–235. ISBN 0-7126-5616-2. 




<   1700-talet   >

< 1700 | 1701 | 1702 | 1703 | 1704 | 1705 | 1706 | 1707 | 1708 | 1709 | 1710 | 1711 | 1712 | 1713 | 1714 | 1715 | 1716 | 1717 | 1718 | 1719 | 1720 | 1721 | 1722 | 1723 | 1724 | 1725 | 1726 | 1727 | 1728 | 1729 | 1730 | 1731 | 1732 | 1733 | 1734 | 1735 | 1736 | 1737 | 1738 | 1739 | 1740 | 1741 | 1742 | 1743 | 1744 | 1745 | 1746 | 1747 | 1748 | 1749 | 1750 | 1751 | 1752 | 1753 | 1754 | 1755 | 1756 | 1757 | 1758 | 1759 | 1760 | 1761 | 1762 | 1763 | 1764 | 1765 | 1766 | 1767 | 1768 | 1769 | 1770 | 1771 | 1772 | 1773 | 1774 | 1775 | 1776 | 1777 | 1778 | 1779 | 1780 | 1781 | 1782 | 1783 | 1784 | 1785 | 1786 | 1787 | 1788 | 1789 | 1790 | 1791 | 1792 | 1793 | 1794 | 1795 | 1796 | 1797 | 1798 | 1799 >










-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more