Kaffistova






Kaffistova i Nordre gate 26 i Trondheim. Frå eit postkort.
Foto: Trondheim byarkiv





Kaffistova i Stortorget 8 i Kristiania fotografert i 1910.
Foto: Anders Beer Wilse



Kaffistover skipa av eit lokal- eller fylkeslag i Noregs Ungdomslag eller Noregs Mållag (seinare kalla rørsla) er ein serveringsstad som har profilerert seg med nynorsk språk, alkoholfrie lokale og tradisjonell norsk mat. Kaffistovebegrepet har elles også vore brukt på mange privateigde serveringsstader.




Innhaldsliste






  • 1 Historie


  • 2 Kaffistova i dag


  • 3 Kjelder


  • 4 Bakgrunnsstoff





Historie |


Den første kaffistova i rørsla opna i Kristiania hausten 1901, og i åra som følgde vart Kaffistova etablert som serveringsstad for landsungdom i alle dei største norske byane. Kaffistova i Bergen vart etablert i 1903, i Trondheim i 1904. Kaffistova i Mosjøen vart etablert i Sjøgata i 1906 under namnet «Bondekaffistova».


Ved å tilby innflyttarar og tilreisande ein heim i byen, der folk kunne kjenne seg trygge, vart kaffistovene ei suksess som trekte til seg landsungdom og gav inntekter til lokale ungdomslag og mållag. For mange var det viktig at det fanst serveringsstader som ikkje selde alkohol. På det meste fanst det 130 kaffistover på 90 ulike stader i Noreg; berre i Oslo var det minst seks stover.



Kaffistova i dag |


I 2019 er det kaffistover i Mosjøen og Oslo. Desse kaffistovene er eigd av lokal- og fylkeslag i Noregs Ungdomslag og Noregs Mållag. Kaffistovene samarbeidde ei tid gjennom tensteorganisasjonen Norske kulturbygg (avvikla i 2012), mange av dei var knytt til hotell med namnet Bondeheimen - slik som t.d. Hotell Bondeheimen.



Kjelder |



  • Språknytt: «Nynorsk i 1905»

  • Klassekampen 28.10.2006: «Bønner i byen»

  • Vefsn bygdebok bind III, Kjell Jacobsen 1977: «Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren»



Bakgrunnsstoff |



  • «Kaffikoppens kulturelle kraft» på nettstaden til Aasentunet


  • Lagsbruk.no, utfyllande historisk oversikt om «Kaffistover» og «Bondeheimar» under utvikling




-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more