Heimskringla






Tre av dei fyrste utgåvene av Heimskringla på norsk, utgjevne på J.M. Stenersen & Co.s Forlag: Øvst til venstre: Nasjonalutgåva på landsmål frå 1900, nederst til venstre nasjonalutgåva på bokmål frå 1900 og til høgre: Praktutgåva frå 1899.
Foto: K.A. Gallis



Heimskringla, og kalla Norske kongesoger, er ei samling av kongesoger nedskriven kring 1220-talet av islendingen Snorre Sturlason (1179—1242).


Sogene byrjar med Ynglingesoga, soga om Ynglingeætta i Sverige (Svitjod). Etter kvart vert hovudsakleg norske kongar frå 900-talet til 1100-talet omtala. Sogene sluttar med at Øystein Øysteinsson Møyla døyr i 1177.


Namnet Heimskringla kjem av opningsorda i verket, Kringla Heimsins, den runde jordskiva. Heimskringla eller dei norske kongesogene har hatt mykje å seie for å skapa ei norsk nasjonalkjensle.


Heimskringla inneheld dei fylgjande sogene:



  • Ynglingesoga

  • Soga om Halvdan Svarte

  • Soga om Harald Hårfagre (døydde om lag 931)

  • Soga om Håkon den gode (døydde 961)

  • Soga om Harald Gråfell (døydde 969)

  • Soga om Olav Tryggvason (døydde 1000)

  • Soga om Olav Haraldsson (døydde 1030)

  • Soga om Magnus den gode (døydde 1047)

  • Soga om Harald Hardråde (døydde 1066)

  • Soga om Olav Kyrre (døydde 1093)

  • Soga om Magnus Berrføtt (døydde 1103)

  • Soga om Sigurd Jorsalfare (døydde 1130) og brørne hans

  • Soga om Magnus den blinde (avsett 1135) og om Harald Gille (døydde 1136)

  • Soga om Sigurd (døydde 1155), Øystein (døydde 1157) og Inge (døydde 1161), sønene til Harald Gille

  • Soga om Håkon Herdebrei (døydde 1162)

  • Soga om Magnus Erlingsson (døydde 1184)



Utgåver |


Den første trykte utgåva av Heimskringla kom i Sverige i Johan Peringskiölds omsetjing til svensk og latin i 1697.



I Noreg vart boka første gong utgitt av Carl Richard Unger i 1868 (Brøgger & Christie, Christiania). Ho vart utgitt på nynorsk i 1874-77 i Steinar Schiøtts omsetjing.




Ei gjennomillustrert «folkeutgåve» av Snorre Sturlassons kongesagaer på norsk vart gjeven ut av J. M. Stenersens forlag & Co i 1899.
Klikk på bildet for å bla i eller laste ned boka som e-bok i dvju-format.


Ei rad framståande norske kunstnarar vart i 1896–99 inviterte av forleggaren J.M. Stenersen til å lage ei illustrert prakt- og folkeutgåve av Heimskringla. Desse kunstnarane var Christian Krohg, Erik Werenskiold, Halfdan Egedius, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen og Wilhelm Wetlesen.



Bakgrunnsstoff |



  • Heimskringla på norrønt

  • Heimskringla på nynorsk





Autoritetsdata


  • WorldCat

  • VIAF

  • GND

  • LCCN

  • BNF

  • BNF (data)

  • LIBRIS

  • SUDOC

  • NLA



-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more