Den internasjonale romstasjonen i bane over jorda.
I fysikk er ein bane stien som ein lekam lagar rundt ein annan lekam, under påverknad av ei sentripetalkraft, t.d. gravitasjon.
Banar har form av eit kjeglesnitt. Krinsløp er ein ellipseforma eller sirkelforma bane. Andre moglege baneformar er parabel og hyperbel.
Innhaldsliste
1Sirkelbane
2Ellipsebane
3Parabelbane
4Hyperbelbane
Sirkelbane |
Sirkelforma banar har ein eksentrisitet på 0.
I ein sirkelforma bane er fart gjeve ved:
v=μr{displaystyle v={sqrt {mu over {r}}}}
Der µ er massen til det sentrale objektet og r er radius.
Ellipsebane |
Elliptiske har ein eksentrisitet på mellom 0 og 1.
I ein elliptisk bane er farta
v=μ(2r−1a){displaystyle v={sqrt {mu left({2 over {r}}-{1 over {a}}right)}}}
Der a er store halvakse.
Alternativt kan dette skrivast
v=μ(2r−2P+A){displaystyle v={sqrt {mu left({2 over {r}}-{2 over {P+A}}right)}}}
Der P og A er kortaste og lengste avstand til brennpunktet.
Parabelbane |
Parabelbanar har ein eksentrisitet på akkurat 1
I ein parabellbane har objektet akkurat unnsleppingshastigheit.
Avstanden vil gå mot uendeleg og farta mot null.
Hyperbelbane |
Hyperbelbanar har ein eksentrisitet større enn 1.
Objekt i ein hyperbelbane vil når avstanden går mot uendeleg ha ei viss fart
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mö...
4
In English-language papers, I often see "dc" (as in direct current) in lowercase, but "RF" (as in radio frequency) in uppercase. For example, this paper includes both usages at the bottom of page 618: This means that the ac (RF) waveform applied to [...] Some more papers using "dc". http://instructor.physics.lsa.umich.edu/adv-labs/Mass_Spectrometer/MassSpecQMS.pdf http://www.vacuumcursus.nl/casussen/jcequad.pdf http://ir.gig.ac.cn:8080/bitstream/344008/13774/1/08018.pdf Oddly, this one uses lowercase "dc" and "rf": http://www.stanford.edu/group/Zarelab/publinks/798.pdf Where does this convention stem from?
capitalization
share |...