Frogner gamle kyrkje




Koordinatar: 60°1′14.24″N 11°6′17.41″E










































































Frogner gamle kyrkje

kyrkje

Frogner medieval church.jpg

Frogner gamle kyrkje
Foto: Mahlum


Kyrkjesamfunn
Den norske kyrkja
Bispedøme
Borg
Prosti
Østre Romerike
Sokn
Frogner
Fellesråd
Sørum

Type
Langkyrkje
Teknikk
 Mur
Material
Stein

Innvigd
 Ca. 1180
 - Endringar
 1918 (brann), 1981 (rest.)

Kyrkjegard
 Ved kyrkja, som er tett attmed nykyrkja

Preikestol
 Treskurd v/brødr. Ullersmo, måling Egil Dahlin
Døypefont
 Bjarne Korsmo e. fonten i Løken kyrkje
Altartavle
 Treskurd v/brødr. Ullersmo, måling Egil Dahlin og Gunnar Strøm
Sitjeplassar
 90


Wikimedia Commons: Frogner gamle kyrkje


Frogner gamle kyrkje er ei langkyrkje frå ca. 1180 i Sørum kommune i Akershus fylke. Byggverket er i stein og har 90 sitjeplassar.




Frogner gamle kyrkje før brannen
Foto: Ukjent/Riksantikvaren



Kyrkja brann i 1918, og dateringa byggjer på ei runeinnskrift som vart funnen på branntomta. Ny kyrkje vart oppført og vigsla i 1925, og mot slutten av 1930-åra byrja ein arbeidet med å setje i stand gamlekyrkja. Det tok mange år, men kyrkja var visstnok klar rundt 1977. Likevel vart ho vigsla først i 1981.


Mykje av teiknearbeidet i samband med innreiinga vart utført av Bjarne Hvoslef, medan Karl Ekstrøm gjorde mykje av snekkerarbeidet.



Bakgrunnsstoff |



  • Sigrid og Håkon Christie: Frogner gamle kirke i «Norges kirker»


  • Rasmussen, Alf Henry (1993). Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 659. ISBN 82-75-27022-7. 


  • Frogner i det 20. århundre (Blaker og Sørum historielag)

  • Kyrkjesøk – Frogner gamle kirke, Sørum

  • Sørum kommune om kyrkjene i Sørum




  • Vis Frogner gamle kyrkje i kulturminnesok.no, nettstaden til Riksantikvaren







Kyrkjer i Østre Romerike prosti

Auli · Aurskog · Bjørkelangen · Blaker · Dalen · Fenstad · Fet · Frogner gamle · Frogner nye · Ingeborgrud · Klodsbodding · Løken · Mangen · Nes · Setskog · Søndre Høland · Sørum · Udenes · Årnes


Spire Denne kyrkjeartikkelen som har med Akershus å gjere er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.






-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more