Hjul






Tidleg bilhjul.





Leikehest med hjul frå det antikke Hellas.


Hjul er ein sirkel- eller sylinderforma konstruksjon som kan rotera på ein aksel. Hjulet vert rekna som ein av dei enkle maskinane i fysikken. Det kan brukast for å gjera om lineær rørsle til rotasjonsrørsle.
Eit hjul er bygd opp av tre delar: Nav inst, krans (hjulring, felg) ytst, og eikene eller skive mellom desse.[1]




Innhaldsliste






  • 1 Historie


  • 2 Hjul på bilar


  • 3 Tannhjul


  • 4 Patent på hjulet


  • 5 Bakgrunnsstoff


  • 6 Referansar





Historie |


Hjulet vert òg rekna som ei av dei viktigaste oppfinningane i historia til menneska. De fleste plasserer oppfinninga av hjulet i Mesopotamia kring 4000 f.Kr. Det ser også ut til å ha vorte oppfunne i Kina omkring 2800 f.Kr. uavhengig av Mesopotamia. Blant sivilisasjonar på den vestlege halvkula finn ein hjulliknande gjenstandar i samband med leiketøy frå kring 1500 f.Kr.



Hjul på bilar |


Grunnen til at det er hjul på ein bil er at han skal kunne røre seg (rulle), og bere vekta av seg sjølv, passasjerar og last. Vidare vil hjula òg gjere det mogleg å styre bilen. Hjula overfører kreftene frå motoren til vegen slik at bilen akselererer, eller bremsar (retarderer). På moderne personbilar er eit hjul sett saman av ein felg og eit dekk. Felgen er gjort av eit metall, oftast stål eller ei legering av lettmetall som for eksempel aluminium, magnesium eller liknande. Det har vore ei rivande utvikling særleg dei siste 30 åra både når det gjeld felgar og dekk.[treng kjelde].



Tannhjul |


Eit tannhjul er ein del av drivverket i mekaniske innretningar som til dømes urverk. For utdjupande artikkel sjå tannhjul.



Patent på hjulet |


I juli 2001 klarte John Keough, ein advokat frå Melbourne i Australia, å ta patent på hjulet.[2] Han skildra hjulet i søknaden som ein «sirkulær gjenstand som gjer transport mogleg». Meininga var å vise at moderne patentlover er unøyaktige og urettferdige, slik at uærlege personar lett kan dra nytte av andre sine oppfinningar.



Bakgrunnsstoff |



Referansar |




  1. ↑
    «hjul – teknikk» i Store norske leksikon


  2. ↑ Knight, W., Wheel patented in Australia, New Scientist, juli 2001



Spire Denne teknologiartikkelen som har med transport å gjere er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.




Autoritetsdata


  • GND

  • NDL



-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more