Froskar er slanke, vasslevande amfibium i ordenen halelause padder (Anura).
Innhaldsliste
1Omgrep
2Ordsoge
3Kjelder
3.1Referansar
4Bakgrunnsstoff
Omgrep |
Omgrepet er ikkje ei taksonomisk gruppe, men er ei polyfyletisk gruppe der padder ikkje er tekne med. Denne inndelinga gjev ei viss meining i europeisk samanheng, der ho omtrent samsvarer med familiane ekte froskar Ranidae og padder (Bufonidae). Utanfor Europa finst det derimot halelause padder som ikkje fell naturleg inn i denne grupperinga.
Den arten ein gjerne meiner når ein snakkar om «frosk» på norsk er buttsnutefrosk (Rana temporaria).[1] I Noreg finst det elles fire andre artar ein kallar froskar. Rana er ei biologisk slekt med ein del typiske froskar, medan familien ho høyrer til, Ranidae, blir kalla ekte froskar.
«Frosk» kjem av norrønt froskr og har samanheng med ordet «frode» (bokmål «fråde»).[1] Ordet er i slekt med engelsk frog og tysk Frosch og kjem frå urgermansk *fruska-z med den urindoeuropeiske rota *preu- ('å hoppe, springe').[3]
Kjelder |
Denne artikkelen bygger på «Frosker» frå Wikipedia på bokmål, den 6. oktober 2010.
Mylapp eller hopparlappe? ved Nynorsksenteret
Referansar |
↑ 1,01,1«frosk» i Nynorskordboka.
↑Latterleg frosk på Finnøy - aftenbladet.no (besøkt 14.nov 2008)
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mö...
Pečivo hovorověpotravinámpečenímpařenímsmaženímtěstamoukyvodyjedlá sůlkvásekkvasnicekořeníkmínsezammáklovci a sběračipitagyrosemGótštinaněmčinaFinštinaestonštinaruštinapolštinagermánských jazykůněmeckynizozemskyšvédskydánskylatinsky12. stoletítěstapšeničnépecilepkupšeničnéžitnéječmennékukuřičnéovesné[1][2]symbolickénáboženstvíchpitamaceskváskupšeničnéžitnéEvropěkváskemFermentacísacharidůcukrukvasinkyoxid uhličitýpekárenkypřícího prášku do pečivasamokynoucí moukypodmáslíjedlou sodukvalityenzymypřídatné látkyžitnénařízení Evropské komise o regulaci karcinogenníh...