Christian Sinding



















































Christian Sinding
Christian Sinding OB.F06421a.jpg

Fødd
11. januar 1856
Fødestad Kongsberg
Død
3. desember 1941
Dødsstad Oslo
Fødenamn Christian August Sinding
Opphav Noreg
Sjanger
opera, symfoni
Instrument fiolin
Verka som
komponist, akademisk musiker, musikkforskar
Far Matthias Wilhelm Sinding
Prisar Den Kongelege Norske St. Olavs Ordenen

Christian August Sinding (11. januar 1856–3. desember 1941) var ein norsk komponist.




Innhaldsliste






  • 1 Liv


  • 2 Verk


  • 3 Prisar og utmerkingar


  • 4 Kjelder





Liv |


Sinding vart fødd i Kongsberg den 11. januar 1856. Han byrja å studere musikk i Oslo og flytte så til Tyskland, der han studerte under Salomon Jadassohn ved konservatoriet i Leipzig. Han budde i Tyskland det meste av livet sitt, men fekk regelmessig økonomisk stønad frå Noreg. I 1920 og 1921 var han i USA for å undervise i komposisjon ved Eastman School of Music i Rochester i New York.


Han var bror av målaren Otto Sinding og bilethoggaren Stephan Sinding, og er bestefar til Tone Sinding Steinsvik.


I 1941, to månadar før han døydde meldte han seg inn i Nasjonal samling. Han hadde då våre dement i fleire år, så det er uvisst om han var klar over kva NS stod for. Dette førte likevel til at musikken hans i etterkrigstida skjeldan vart framført i Noreg.



Verk |


Dei mange lyriske pianostykka og songane hans fekk mange til å sjå på Sinding som Edvard Griegs etterfølgjar. Sinding blir i dag særleg hugsa for eitt av desse stykka, «Vårbrus» («Frühlingsrauschen» på tysk, ofte omsett til «Rustle of Spring» på engelsk) frå 1896. Mellom dei andre verka hans, som sjeldan blir spela i dag, er fire symfoniar, tre fiolinkonsertar, ein pianokonsert, ymse kammermusikk og operaen Det hellige Bjerg frå 1914.



Prisar og utmerkingar |


Sinding vart mellom anna utnemnt til riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1899 og mottok storkrossen av same orden i 1938.



Kjelder |



  • «Christian Sinding» på Bokmålswikipediaen




Autoritetsdata


  • WorldCat

  • BIBSYS

  • Norsk biografisk leksikon

  • Store Norske leksikon

  • Historisk befolkningsregister

  • VIAF

  • GND

  • LCCN

  • ISNI



-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more