Sigbjørn Obstfelder





















Sigbjørn Obstfelder

Obstfelder.jpg

Fødd
21. november 1866
Stavanger kommune
Død

29. juli 1900
København
Yrke
lyrikar, skribent

Sigbjørn Obstfelder på Commons

Sigbjørn Obstfelder (21. november 1866–29. juli 1900) vert rekna som den største norske nyromantiske diktaren og ein av Noregs første modernistiske diktarar.


Obstfelder vart fødd og voks opp i Stavanger. Han utdanna seg til ingeniør og budde i USA mellom 1890 og 1891. I ettertid er han kjend som forfattar, diktar og lyrikar. Han var glad i å reisa frå stad til stad. Han er vorten skildra som grublande, fjern og rastlaus.


Då han kom heim til Noreg etter tida i USA gav han ut diktsamlinga Digte i 1893. Diktsamlinga vekte oppsikt, og er rekna som viktig innan norsk nyromantisk dikting. Ein del av dikta i samlinga, mellom anna «Jeg ser», er prega av framandkjensle og angst, medan andre er prega av mystikk og erotisk/religiøs lengt. Mange av dikta er melodiøse, Obstfelder hadde eit lidenskapeleg tilhøve til musikk.


Obstfelder publiserte fleire enkeltdikt i tidsskrift og aviser, men det vart ikkje nokon stor samla produksjon. Han inspirerte fleire forfattarar med sine symbolistiske biletval og sin melodiøse stil.


Obstfelder skreiv også innan andre genrar. Kjærleiksforteljingane i To novelletter fra 1895, romanen Korset frå 1896, skodespela De røde draaber frå 1897, Esther frå 1899 og Om vaaren frå 1902.


Han skreiv eit djupt personleg verk, En prests dagbog, som vart utgjeve kort tid etter at han døydde. Den uferdige boka vert rekna som hovudverket hans. Boka er prega av djuptgripande søking etter sanning og trong til erkjenning.


Obstfelder døydde av tuberkulose i 1900, same dag som det einaste barnet hans vart fødd.



Dikt |



Navnløs

Mørkets taage sænker sig over trær, over plæner,

bladene har ingen farver, græsset har intet grønt.

Lygternes blus er mørkets gule pupiller —

gule pupiller, som vider sig ud saa sælsomt.

Ingen er der, som ler eller sukker i parkens gange.

Jeg hoster. Min hosten lyder som spøgelseharken.

Jeg gaar. Mine skridt er som spøgelseskridt.


Men i parkens mørkeste gang, hvor lygter ei brænder,

sidder skjult mellem trær paa en ensom bænk en skjøge.

Der er slør for de blege kinder, sort slør —

bag det sorte slør er der øine, som sælsomt glimter.


Og jeg gribes af en vemodig, natlig glæde,

ved at møde i mørket, i den døde nat, et menneske.

Jeg sætter mig ned stille, drar sløret tilside taust,

nærmer mine øine til hendes, min sjæl til hendes.


Lydløst daler nogle blade.

Varsomt lægger jeg øret til hendes hjerte . . .

Og brister i graat, graater i hendes kolde hansker,

graater og graater, og ved ikke, hvorfor jeg graater.


Hun støder mig ikke bort.

Hun tørrer mine øine nænsomt.

Og jeg griber hendes hænder i angstfuldt tungsind

og ber hende gjemme mig, gjemme mig, gjemme mig.


Mørkets taage sænker sig over trær, over sjæle.

Løvet har ingen farver, græsset intet grønt.

Men i taagen daler lydløst sorte blade,

og i mørket sidder skjult på en ensom bænk en navnløs,

og gjemmer ved det hede bryst en sygs ansigt,

og gjemmer i de myge hænder en ræds øine,

og ingen uden Gud hører hans saare hulken,

og ingen uden Gud hører hendes trøstende hvisken.




Jeg ser

Jeg ser paa den hvide himmel,

jeg ser paa de graablaa skyer,

jeg ser paa den blodige sol.


Dette er altsaa verden.

Dette er altsaa klodernes hjem.


En regndraabe!


Jeg ser paa de høie huse,

jeg ser paa de tusende vinduer,

jeg ser paa det fjerne kirketaarn.


Dette er altsaa jorden.

Dette er altsaa menneskenes hjem.


De graablaa skyer samler sig. Solen blev borte.


Jeg ser paa de velklædte herrer,

jeg ser paa de smilende damer,

jeg ser paa de ludende heste.


Hvor de graablaa skyer blir tunge.


Jeg ser, jeg ser...

Jeg er vist kommet paa en feil klode!

Her er saa underligt...






Bakgrunnsstoff |



  • Sigbjørn Obstfelder frå Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetet i Oslo




Autoritetsdata


  • WorldCat

  • BIBSYS

  • Norsk biografisk leksikon

  • Store Norske leksikon

  • VIAF

  • GND

  • LCCN

  • ISNI

  • BNF



-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more