Tsjalukya





































ಚಾಲುಕ್ಯ ರಾಜವಂಶ
Tsjalukyariket






← Blank.png
543–1189
Blank.png→
 
Blank.png→


Plasseringa til Tsjalukya



Hovudstad
Badami

Språk
Kannada, sanskrit

Religion
Hinduisme, djainisme

Styreform
Monarki

Historisk periode
Mellomalderen
 - Oppretta
 543
 - Opphøyrde
 1189

Tsjalukya var eit rike som herska over Dekkan, sørlege og sentrale India frå 543 til 757. Riket blei seinare delt i Austre Tsjalukya, som herska i Vengi (austre Andhra Pradesh) ca. 624 til 1070, og Vestre Tsjalukya, som herska i vestlege Dekkan frå rundt 975 til 1189. Tsjalukyariket markerte ein gullalder for kannadakultur i området til den noverande delstaten Karnataka.




Kannada-innskrift under tsjalukyakongen Mangalesa frå 578, ved holetemepel nummer 3 i Badami.



Opphav |


Riket kan førast tilbake til høvdingen Pulakesjin I frå Bijapur-distiriktet (herska 543-566), som gjorde opprør mot føydalherrane sine i Kadambariket og vann kontroll over områda mellom Tungabhadra- og Krisjnaelva og Dei vestlege Ghatfjella. Han grunnla ein festningsby i fjella som hovudstad. Byen heitte Vatapi, men blei seinare kjend som Badami. Dynastiet som herska herfrå er også kjend som Badami-Tsjalukya.


Sonen til Pulakesjin, Kirtivarman I, erobra Konkankysten i nord, som var eit rikt handelsområde. Deretter utvida Tsjalukya-dynastiet riket mot aust og nordvest. Austre Tsjalukya blei skipa i om lag 624, då Pulakesjin II erobra kongedømet Vengi og gjorde bror sin til herskar der.


Riket tapte terreng for Pallavadynastiet på 640-talet. Vatapi blei erobra, men vunnen tilbake i 655. Etter dette utvida Tsjalukyariket seg til noverande Gujarat i nord og til Kanchipuram, hovudstaden til Pallavadynastiet, i sør. Riket blei så slått tilbake av Rasjtrakutariket i 757. Då dette riket fall rundt 975 blei Vestre Tsjalukya gjenetablert med Kalyani som hovudstad.


Den neste store utfordraren for Tsjalukyaherskarane var Tsjolariket. Dei to dynastia blei til slutt sameinte gjennom at Tsjola-herskarane adopterte Tsjaluky-familien. Dei to rika blei sameinte gjennim Kulottunga I, eller Radjendra Tsjola II, i 1170.



Kjelder |




  • «Chalukya dynasty» (2011). Encyclopædia Britannica. Encyclopædia Britannica Ultimate Reference Suite. Chicago: Encyclopædia Britannica.

  • Denne artikkelen bygger på «Chalukya dynasty» frå Wikipedia på engelsk, den 14. september 2014.




Bakgrunnsstoff |



Spire Denne historieartikkelen som har med India å gjere er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.






-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more