Biologi




Biologi er læra om organismar og den levande naturen. Det er ein empirisk naturvitskap som undersøker struktur, funksjon, vekst, opphav, evolusjon og utbreiing av liv i no- og fortid. Ein biolog er ein som jobbar med faget biologi.




Innhaldsliste






  • 1 Historie


  • 2 Retningar innan biologi


  • 3 Kjende biologar


  • 4


  • 5 Bakgrunnsstoff





Historie |




Cellebiologi er studiet av celler


Allereie Aristoteles organiserte kunnskap om dyr, plantar og leveviset deira. Teoriane hans heldt seg ganske uendra i fleire hundre år.


Eit viktig neste steg var å finna ut at biologiske vesen var bygde opp av celler. Desse kunne ein først studera på 1600-talet med oppfinninga av mikroskop, men det var først i 1839 at
Theodor Schwann og Matthias Jakob Schleiden utvikla celleteorien som sa at celler er grunnsteinen til alt biologisk liv.


På 1800-talet utvikla Darwin utviklingslæra, om korleis ulike organismar har utvikla seg frå ein felles stamart tilpassa miljøet dei lever i.


Oppdaginga av DNA på 1900-talet førte til eit nytt kvantesprang for biologien. Ho gjorde at ein kunne forstå og påverka arv og utvikling mykje betre.



Retningar innan biologi |



Kjende biologar |



  • Charles Darwin

  • Carl von Linné



|






  • Animalia - Bos primigenius taurus







  • Planta - Triticum







  • Fungi - Morchella esculenta







  • Stramenopila/Chromista - Fucus serratus







  • Bacteria - Gemmatimonas aurantiaca (- = 1 Micrometer)







  • Archaea - Halobacteria







  • Virus - Gamma phage






Bakgrunnsstoff |




Commons-logo.svg Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Biologi



Spire Denne biologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.




Autoritetsdata


  • WorldCat

  • Store Norske leksikon

  • GND

  • LCCN

  • HDS

  • NKC

  • NDL



-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more