Devi






Devi som den høgste guddommen, ståande over ein liggande Sjiva og andre gudar.


Devi (hindi og sanskrit देवी, Devī) tyder 'gudinne' og blir brukt innan hinduismen for å visa til ulike kvinnelege gudeformer, særleg når dei blir tilbedne åleine. Ho kan sjåast på som ei morgudinne, ettersom Devi ofte blir tilbeden som ei mor.


Den maskuline utgåva av ordet er Deva. Andre nemningar på Devi er Mahadevi ('store gudinne'), Mahimata ('moder jord'), Jai Mata Di ('heilage mor') og Mata Rani ('moderdronning').




Innhaldsliste






  • 1 Devi som hovudguddom


  • 2 Former av Devi


  • 3 Devi som namn


  • 4 Sjå òg


  • 5 Bakgrunnsstoff





Devi som hovudguddom |


Gudinna er særleg viktig innan sjaktismen, der ho blir sett på som hovudmanifestasjonen av det guddommelege. Det finst fleire tekstar der ho blir opphøgd til skapar og øydeleggjar av universet, medan dei mannlege gudane står under henne i makt og heilagdom. Puranaen Devi Bhagavata inneheld til dømes atten tusen hymne til eller om gudinna.



Former av Devi |


Alle dei personleggjorte gudinnene innan hinduismen kan reknast som former av Devi. Dei opptrer med ulike former som kan delast inn i kategoriar:


Kali


  • Den fryktelege mora. Durga, Kali, Tsjamunda, Bhavani og Bhutamata er ulike former av Devi som ei krigargudinne som drep monster ingen andre gudar kan få bukt med. Amman, Ammavaru og Mariamman er sørindiske døme på liknande modergudinner. I nokre tilfelle opptrer Uma eller Parvati, kona til Sjiva, også som ei slik gudinne.



Laksjmi


  • Den milde kona eller mora. Inkarnasjonar av Laksjmi, som er kona til Visjnu, Sarasvati, kona til Brahma, og i mange tilfelle Parvati er ofte meir vennlege utgåver av ei kone eller mor. Dei signer med velferd, grøde og liv heller enn å opptre skremmande.


Devi som namn |


Devi er eit vanleg kvinnenamn for hinduar, og finst i eit utal samansetjingar, som Sridevi, Lakshmidevi, og mannsnamnet Deviprasad. Rabri Devi er namnet på den mangeårige sjefsministeren i Bihar. Phoolan Devi var ei vidkjend «bandittdronning» som gjekk inn i politikken.



Sjå òg |


  • Sjakti


Bakgrunnsstoff |




Commons-logo.svg Commons har multimedia som gjeld: Devi











v • d • e

Gudinner i hinduismen

Devi Sjakti Laksjmi Parvati Sarasvati Former av Laksjmi: Radha  Sita  Former av Parvati: Bhavani  Durga Kali  Satti
 Trefork, vanleg symbol for Parvati og nærskylde gudinner.

Landsbygudinner: Ammavaru Mariamman Andre: Bharatmata  Bhudevi  Ganga  Gayatri  Mahavidya  Yellamma 




Autoritetsdata


  • VIAF

  • GND



-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more