Vindmålar

Multi tool use

Supersonisk vindmålar nyttar lydbølgjer til å utrekne vindsnøggleiken
Vindmåler, anemograf eller anemometer er eit instrument til å måle vindsnøggleik. Vanlegvis utnyttar ein vindtrykket og sugeverknaden som kan registrerast ved rotasjonssnøggleiken til ein skålkross (skålkrossanemometer) eller ei slags vindmølle eller propell som vert halde orientert mot vinden.
Andre prinsipp består i måle trykekt som vinden utøver gjennom små hol i ein lekam. Eit heitetrådsanemometer måler varmetapet i vinden til å måle snøggleiken, medan ein supersonisk vindmålar målar korleis lydbølgjene endrar seg i vind.
Moderne vindmålarar er elektronisk baserte, og sender gjerne digital informasjon til ei databrikke. Skålkrossa følgjer skiftingane i vinden slik at ein kan måle momentanvinden kvart sekund. Ut frå dette kan ein rekne ut dei middelverdiane over den tida ein ønskjer. Vindkast og middelvind vert utrekna automatisk via installerte program. Eldre vindmålarar er framleis i bruk og desse består ofte av større og treigare skålkross og overfører vindkast eller ofte òg berre middelvind gjennom måling av kor mange gonger skålkrossen har rotert har gått eit visst tidsrom.
Måling av vindretning skjer vanlegvis ved bruk av vindfløy, og moderne, lette vindfløyer med digital avlesing erstattar etter kvart dei gamle, utjamna fløyene.
Kjelder |
«Vindmålar» i Store norske leksikon, snl.no.
n4G7kbD,DR3BittnDbRkNC7WpX gOL57,9 c2NCQ I,9VK
Popular posts from this blog
Öömrang ArtiikelKultuurIidj an drankHoonwerk ualhuuchsjiiskualgermaanskurnweederkwegelssees Wikiquote: Bruad (function()var node=document.getElementById("mw-dismissablenotice-anonplace");if(node)node.outerHTML="u003Cdiv class="mw-dismissable-notice"u003Eu003Cdiv class="mw-dismissable-notice-close"u003E[u003Ca tabindex="0" role="button"u003EFersteegu003C/au003E]u003C/divu003Eu003Cdiv class="mw-dismissable-notice-body"u003Eu003Cdiv id="localNotice" lang="frr" dir="ltr"u003Eu003Cdiv id="sitenotice"u003Enu003Ccenteru003Enu003Ctable class="rahmenfarbe4" style="border-style: solid; border-width: thin; width: 70%;"u003Ennu003Ctbodyu003Eu003Ctru003Enu003Ctd style="text-align:center;"u003Eu003Ca href="/wiki/Datei:Nordfriesischeflagge.svg" class="image"u003Eu003Cimg alt="Nordfriesischeflagge.svg" src="//upload.wikimedia.or...
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mö...
4
In English-language papers, I often see "dc" (as in direct current) in lowercase, but "RF" (as in radio frequency) in uppercase. For example, this paper includes both usages at the bottom of page 618: This means that the ac (RF) waveform applied to [...] Some more papers using "dc". http://instructor.physics.lsa.umich.edu/adv-labs/Mass_Spectrometer/MassSpecQMS.pdf http://www.vacuumcursus.nl/casussen/jcequad.pdf http://ir.gig.ac.cn:8080/bitstream/344008/13774/1/08018.pdf Oddly, this one uses lowercase "dc" and "rf": http://www.stanford.edu/group/Zarelab/publinks/798.pdf Where does this convention stem from?
capitalization
share |...