Baglarane






Her på Galgeberg i Oslo var de kamp mellom baglarar og birkebeinarar på 1200-talet.


Baglarane var ei kyrkjeleg gruppe som kjempa mot Sverre og birkebeinarane i borgarkrigstida i Noreg. Namnet kjem av norrønt språk bagall, som tyder bispestav. Baglarane vart stifta i 1196 av biskop Nikolas Arnesson i Oslo og erkebiskop Eirik av Nidaros. I hovudsak var det vikværingar som vart med. Baglarane vart slegne av kong Sverre. Etter at han døydde vart det inngått eit forlik med kongemakta. I denne tida hadde baglarane base på Helgøya i Mjøsa. Baglarane underordna seg heilt under birkebeinarane frå 1217. Rolla til baglarane vart overteke av ribbungane. Baglarane er den mest kjende gruppa av dei som kjempa mot birkebeinarane.



Andre grupper som kjempa mot birkebeinarane |




  • Lendmannspartiet var eit parti etter 1150. Ein av leiarane var Erling Skakke.


  • Heklungane er ei gruppe som vart nemnd i 1183.


  • Kuvlungane et eit parti danna i 1184, som hadde Jon Kuvlung som hovding. Jon hadde vore munk på Hovedøya og namnet kuvlung var eit spottenamn birkebeinarane nytta om flokken (norrønt: kufl tyder munkehette). Kuvlungane vart slegne av kong Sverre ved Bergen i 1188 der Jon Kuvlung fall.


  • Breiskjeggflokken kjend frå 1190-1191, leia av Torleiv Breiskjegg.


  • Øyskjeggflokken eller Øyskjeggane (norrønt: eyskeggjar) stifta i 1193 og vart rekruttert mellom dei norrøne innbyggjarane på de skotske øyane. Øyskjeggflokken vart slegen av kong Sverre i 1194.


  • Slittungane ein flokk av fattigfolk leia av presten Bene frå kring 1216 til 1220. Dei slo seg i lag med ribbungane


  • Ribbungane (norrønt: røvar) var ein opprørsflokk stifta av tidlegare medlemmer av baglarane (m.a. Gudolf av Blakstad) i 1219 og hadde til 1227 stor innflyting på Austlandet. Kongsemnet til Ribbungane var Sigurd Ribbung.


  • Vårbelgane eller varbelg var dei som kjempa under Hertug Skule mot Håkon Håkonson i 1239 og 1240. I hovudsak kom dei frå Austlandet. I 1189 og 1190 var namnet vårbelg nytta om ein flokk som gjorde opprør mot kong Sverre. Vårbelg (norrønt: várbelgir) tyder vårskinn, som er eit skinn av dårleg kvalitet. Igjen viser dette til fattigfolk.



Vidgjetne baglarar |



  • Andreas Simonson

  • Erling Steinvegg

  • Gudolf frå Blakstad

  • Nikolas Arneson

  • Reidar Sendemann



Litteratur |




  • Sturla Tordsson: Håkon Håkonsson saga


  • Karl Jónsson: Sverres saga




-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more