Kromosom

Multi tool use

Replikert og kondensert eukaryotisk kromosom i metafase.
(1) Kromatid — éin av to identiske delar av kromosomet etter S-fase
(2) Sentromer — punktet der to kromatid møtast
(3) Kort arm (p-arm)
(4) Lang arm (q-arm)
Eit kromosom er eit kompleks av omslått og organisert kromatin inni celler, og er samansett av DNA, protein og RNA.[1][2] Det informasjonsbringande makromolekylet er sett saman av dobbelstrenga DNA og inneheld gen, regulatoriske element og anna ikkje-kodande DNA (søppel-DNA). Dei DNA-bundne makromolekyla er protein og dei bidreg til å pakke inn og regulere DNA. Kromosom er veldig varierande i ulike artar, og somme har plasmid eller anna ekstrakromosomalt DNA attåt.
Samanpressing av dei dupliserte (doble) kromosoma ved mitose og meiose kan skapa ein firearma struktur (sjå bilete til høgre) viss sentromeren ligg midt på kromosomet; toarma viss den ligg nær ein av endane.[3]Kromosomal rekombinasjon under meiose spelar ei viktig rolle for det genetiske mangfaldet,[4] men strukturane kan feilkombinerast i høve av til dømes kromosomal instabilitet eller kromosomal translokasjon og føra til sjukdom.[5] Dette kan drive cella inn i mitotisk katastrofe og resulterande død. Viss cella likevel unngår apoptose kan det stundom føra til progresjon av kreft.
Sjå òg |
Genetikk og gen
X-kromosom og Y-kromosom
Organell (Kromosom er samansett av DNA og nokre få protein, mellom anna kromatin, og finst inni cellekjernen. Merk at cellekjernen er ein organell; kromosomet er ikkje det.)
Kjelder |
- Denne artikkelen bygger på «Chromosome» frå Wikipedia på engelsk, den 25. november 2014, men har norske kjelder.
↑ «Kromosomer, DNA og gener». Gensidene (Universitetet i Bergen, UiB). 2014. Henta 2014-11-25.
↑ Bøhle, Kristin. «Kromosomer, DNA og gener». NDLA.no (Nasjonal digital læringsarena). Henta 2014-11-25.
↑ «Kromosom-armer og kromatider». Gensidene (Universitetet i Bergen, UiB). Henta 25. november 2014.
↑ Aarnes, Halvor (4. februar 2011). «Rekombinasjon og mutasjon». Institutt for biotvitenskap (Universitetet i Oslo, UiO). Henta 25. november 2014.
↑ «Telomerer og telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer» (PDF). Tese (Norges arktiske universitet). 2007. Henta 25. november 2014.

Denne biologiartikkelen er ei
spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å
utvide han.
Autoritetsdata |
- WorldCat
- Store Norske leksikon
- GND
- LCCN
- NDL
|
|
HGtAsIwifD,iu
Popular posts from this blog
Öömrang ArtiikelKultuurIidj an drankHoonwerk ualhuuchsjiiskualgermaanskurnweederkwegelssees Wikiquote: Bruad (function()var node=document.getElementById("mw-dismissablenotice-anonplace");if(node)node.outerHTML="u003Cdiv class="mw-dismissable-notice"u003Eu003Cdiv class="mw-dismissable-notice-close"u003E[u003Ca tabindex="0" role="button"u003EFersteegu003C/au003E]u003C/divu003Eu003Cdiv class="mw-dismissable-notice-body"u003Eu003Cdiv id="localNotice" lang="frr" dir="ltr"u003Eu003Cdiv id="sitenotice"u003Enu003Ccenteru003Enu003Ctable class="rahmenfarbe4" style="border-style: solid; border-width: thin; width: 70%;"u003Ennu003Ctbodyu003Eu003Ctru003Enu003Ctd style="text-align:center;"u003Eu003Ca href="/wiki/Datei:Nordfriesischeflagge.svg" class="image"u003Eu003Cimg alt="Nordfriesischeflagge.svg" src="//upload.wikimedia.or...
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mö...
4
In English-language papers, I often see "dc" (as in direct current) in lowercase, but "RF" (as in radio frequency) in uppercase. For example, this paper includes both usages at the bottom of page 618: This means that the ac (RF) waveform applied to [...] Some more papers using "dc". http://instructor.physics.lsa.umich.edu/adv-labs/Mass_Spectrometer/MassSpecQMS.pdf http://www.vacuumcursus.nl/casussen/jcequad.pdf http://ir.gig.ac.cn:8080/bitstream/344008/13774/1/08018.pdf Oddly, this one uses lowercase "dc" and "rf": http://www.stanford.edu/group/Zarelab/publinks/798.pdf Where does this convention stem from?
capitalization
share |...