Åndalsnes





















































Åndalsnes

tettstad

Åndalsnes from the sea.jpg

Land
Flag of Norway.svg Noreg

Fylke
Møre og Romsdal

Kommune
Rauma

Areal
 2,22 km²

Folketal
 2 337 (2017)
Folketettleik
1 053 / km²



Postnummer
 6300 ÅNDALSNES

Innbyggjarnamn
 åndalsnesing
Preposisjon
på Åndalsnes


Wikimedia Commons: Åndalsnes


Åndalsnes er ein by og administrasjonssenteret i Rauma kommune i Møre og Romsdal med 2 337 innbyggjarar per 1. januar 2017.[1] Staden er omkransa av høge fjell oppimot 1800 m.o.h., med Trolltindan, Venjetindan og Romsdalshorn som dei mest markante.


Åndalsnes ligg ved utløpet av elva Rauma i Romsdalsfjorden og er eit viktig kommunikasjonssenter med mykje industri, mellom anna møbel-, tekstil-, klednings-, plastvare- og verkstadindustri. Staden har stor turisttrafikk i sommarsesongen og er eit senter for fjellklatring. Åndalsnes er endepunkt for Raumabanen, som går til Dombås, der han er knytt til Dovrebanen. Europaveg 136 går frå E6 ved Dombås og ned Romsdalen til Åndalsnes, der vegen går vidare til Ålesund. På Åndalsnes er det vegkryss der fylkesveg 64 går vidare til Molde.




Utsyn over utløpet til Rauma frå Kjerringplassen


Åndalsnes har vidaregåande skule, ungdomsskule og barneskule. Kulturhuset Rauma kulturhus vart innvigd i 2007, og har kinosal, bibliotek, forestillingssal og øvingslokale. Åndalsnes Avis er lokalavis og kjem ut tre dagar i veka.[2]





Innhaldsliste






  • 1 Historikk


  • 2 Kultur


  • 3 Galleri


  • 4 Sjå òg


  • 5 Kjelder


  • 6 Bakgrunnsstoff








Historikk |


Namnet Åndalsnes er truleg sett saman av gardsnamna Åndal og Nes, som mogeleg vart sette saman første gong då poststaden Aandalsnæs opna i 1888. Tolkinga av Åndal er uviss, kanskje eigentleg Åmdal etter gamalnorsk for rustraud eller mørk.


I 1860-åra vart vegen ned Romsdalen til gardane Åndal og Nes ferdig, og den nye staden Åndalsnes voks fram. Turistskipa valte etter kvart Åndalsnes som hamn og i løpet av 1880-åra voks staden fram som det nye turistsenteret i Romsdal. Tettstaden vart sentrum i indre Romsdal etter at Raumabanaen opna i 1924. Tidlegare var Veblungsnes (på andre sida av munningen til Rauma) sentrum i distriktet. I 1900 var det over 300 innbyggarar på Veblungsnes, og og 167 på Åndalsnes. Romsdals marked var på Devold til 1820 og vart så flytta til Veblungsnes.[3]


Tidleg i andre verdskrig spelte Åndalsnes ei viktig rolle under felttoget i Noreg 1940. Her vart britiske styrkar landsette 12–17. april. Sentrum av Åndalsnes vart rasert etter tyske bombeangrep ved den tyske invasjonen 23. april 1940. Britane fór frå Åndalsnes 2. mai og la etter seg mykje øydelagt krigsutstyr.


Åndalsnes fekk bystatus i 1996, etter vedtak av Rauma kommunestyre.[2]




Britisk fly skada ved Åndalsnes



Kultur |


Åndalsnes har stor tilstrømming av turistar om sommaren og har cruisehamn med om lag 30 anløp i året. Staden er eit senter for fjellsport, og juli kvart år blir Norsk Fjellfestival arrangert.


Her ligg Norsk Tindemuseum, som viser utviklinga av norsk tinde- og klatresport. Fleire musikkfestivalar blir arrangerte på Åndalsnes, deriblant RaumaRock og Trollblues.



Galleri |






  • Åndalsnes hamn om sommaren







  • Rauma Kulturhus på Åndalsnes







  • Norsk Tindemuseum på Åndalsnes







  • Åndalsnes stasjon






Sjå òg |



  • Tettstader i Møre og Romsdal

  • Åndalsnes Idrettsforening



Kjelder |





  1. ↑ http://www.nrk.no/kultur/norges-nye-byer-1.897495


  2. ↑ 2,02,1 «Åndalsnes». Store Norske Leksikon. 


  3. ↑ Helland, Amund (1911): Topografisk-statisisk beskrivelse over Romsdals amt. Oslo: Aschehoug.




Bakgrunnsstoff |



  • VisitÅndalsnes

  • Eldre fotografi frå Åndalsnes på nettstaden til Nasjonalbiblioteket





Autoritetsdata


  • Store Norske leksikon

  • GeoNames

  • SSR (namn)



-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more