Trine Haltvik
















Trine Haltvik

Fødd
23. mars 1965
Trondheim
Yrke
handballspelar

Trine Haltvik (fødd 23. mars 1965) er ein norsk tidlegare handballspelar og -trenar frå Trondheim. Ho vann EM-gull 1998 og VM-gull 1999 med Noreg, og elles sølvmedaljar OL 1988, VM 1997 og EM 1996, og bronsemedaljar EM 1986 og OL 2000. Haltvik, som var høgre rykkrom-spelar, vann fem seriegull og tre cupmeisterskap med Byåsen IL. I tida 1984-2000 spelte ho 240 landskampar for Noreg og skåra 832 mål.




Innhaldsliste






  • 1 Landslagsspel


  • 2 Klubbspel


  • 3 Merittar


  • 4 Kjelder





Landslagsspel |


Haltvik debuterte på det norske landslaget mot Sverige 14. september 1984 og spelte sin siste landskamp i OL-bronsefinalen mot Sør-Korea 1. oktober 2000. Ho var med då Noregs handballkvinner fekk sitt internasjonale gjennombrot med bronsemedaljar under Handball-EM 1986 i Nederland, og to år seinare vann sølv under Sommar-OL 1990. Perioden 1991-95 kom ho ikkje med i troppane til dei ulike meisterskapane. Fyrst då Noreg spelte seg til bronsefinale under Sommar-OL 1996, var Haltvik tilbake på laget. I dei nestkomande meisterskapsturneringane var ho ein nøkkelspelar då Noreg tok sølv i EM 1996 og VM 1997, deretter gullmedaljar i EM 1998 og VM 1999, og til sist OL-bronse i 2000. Etter framifrå innsats i EM 1998 vart ho kåra til årets kvinnelege handballspelar av Verdas handballforbund.



Klubbspel |


Haltvik vart norsk cupmeister med Byåsen IL tre gongar og seriemeister fem gongar. Ho vart toppskårar i den norske handballserien 1996, 1998 og 1999. Sesongen 1999/2000 spelte ho på spanske Remundas, vende så tilbake til Byåsen. Ho slutta i Byåsen i 2006 og byrja noko seinare som spelande trenar i Selbu IL til 2012.



Merittar |



  • Verdsmeister: 1999 med Noreg

  • Europameister: 1998 med Noreg

  • OL-sølv: 1988 med Noreg

  • VM-sølv: 1997 med Noreg

  • EM-sølv: 1986 og 1996 med Noreg (2)

  • OL-bronse: 2000 med Noreg

  • Norsk seriemeister: Byåsen IL (5 gongar)

  • Norsk cupmeister: 1988, 1991 og ?? med Byåsen IL (3 gongar)


Haltvik vart tildelt Olavstatuetten i 1998.



Kjelder |



  • Denne artikkelen bygger på «Trine Haltvik» frå Wikipedia på bokmål, den 6. august 2016.







-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more