Måsar
Måsar | ||
 Hettemåse, Chroicocephalus ridibundus Foto: Arild Vågen | ||
Systematikk | ||
Rike: | Animalia | |
Rekkje: | Chordata | |
Klasse: | Aves | |
Orden: | Charadriiformes | |
Familie: | Laridae | |
Slekter | ||
Creagrus
| ||
Måsar er mellomstore til store fuglar som saman med terner, noddyar og saksenebbar utgjer måsefamilien. Dei fleste måseartane lever ved kyst og hav, få måseartar treffast langt til havs, krykkje som beitar pelagisk utanom hekkesesongen er eit unntak. Nokre artar kan treffast i innland, tildels langt frå hav, elvar og innsjøar. Måsar er utbreidde over heile verda, jamvel i Arktis og i utkanten av Antarktis. Det finst rundt rekna 50 artar, dei fleste vaksne måsar har drakter med kvit eller lys grå kropp, mørkare venger med mørke kanter, og nokre artar som hettemåse har mørkare hovud i sommardrakt. Unge, umodne måsar har gråbrune drakter, generelt finn ein frå ein til tre ulike årsklassar umodne fjørdrakter i tillegg til juvenil drakt og vaksen drakt, varierande med art.
Innhaldsliste
1 Skildring
2 Taksonomi
2.1 Artsliste
3 Kjelder
3.1 Fotnotar
4 Bakgrunnsstoff
Skildring |
Gråmåse, Larus argentatus, 1. eller 2. vinter
Magellanmåse, Leucophaeus scoresbii
Sabinemåse, Xema sabini
Lavamåse, Leucophaeus fuliginosus
Måsar er vanlegvis gråe eller kvite, ofte med svarte merke på hovudet og på vengene. Dei gjev ofte kraftige klagande rop, dei har kraftig, langt nebb og symjehud på føtene. Måseartane varierer i storleik frå dvergmåse på 120 gram og 29 cm til svartbak på 1,75 kg og 76 cm.
Dei fleste måseartane, spesielt Larus-artar, er predatorar i fuglefjell som tar levande føde eller åtsel når dei får høve. Av levande mat inngår òg krabbar og småfisk. Bortsett frå krykkja er måsar typiske kystfuglar eller dei lever i innland og vågar seg sjeldan inn i lauvskog eller langt til havs. Hos dei store artane tar det opptil fire år å oppnå fullvaksen fjørdrakt, men to år er typisk for små måsar. Dei store artane har vanlegvis høg levealder, opptil 49 år registrert for gråmåse.
Måsane hekkar i store, tettpakka og støyande koloniar. Dei legg to-tre flekkete egg i reir som er fora med vegetasjon. Ungane er tidleg utvikla, dei er fødde med mørke flekkar og kan gå straks etter klekkinga.
Spesielt dei store måsane er oppfinnsame, nysgjerrige og intelligente fuglar, demonstrerer utvikla metodar for kommunikasjon og ein godt utvikla sosial struktur. For eksempel finn ein samarbeidande mobbeåtferd i måsekoloniar. Dei angrip og plagar rovdyr og andre som treng inn på territoriet. I tillegg kan enkelte artar som gråmåse vist at dei kan nytte reiskap. Mange artar har lært å eksistere saman med menneske med suksess og har tilpassa seg innanfor mennesket sine leveområde. Somme artar stolar på kleptoparasittisme for å skaffe mat. Det er observert at måsar kan jakte frå levande kval, og at dei landar på kval for å hakke kjøtt, og freistnadar på å drepe kjæledyr som kattar.
Taksonomi |
Måsar er ei samling av artar i familien Laridae, som igjen er medlemmar i ordenen vade-, måse- og alkefuglar, Charadriiformes. Familien Laridae inneheld òg terner, noddyar og saksenebbar. Fram til ca. 2005 - 2008 var dei fleste måseartane plasserte i same slekta Larus, men denne inndelinga vart funnen å vere polyfyletisk og førte til at tre nye slekter blei oppretta.[1]BirdLife International held framleis på systematikken som samlar dei fleste måsar i Larus.[2]
Artsliste |
Måsar i rekkjefølgje etter Clementslista versjon 6.8 frå august 2013[3] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler.[4]
Slekt Creagrus
Svalestjertmåse, Creagrus furcatus, Swallow-tailed Gull, LC, Néboux, 1842
Slekt Rissa
Krykkje, Rissa tridactyla, Black-legged Kittiwake, LC, Linné, 1758
Raudfotkrykkje, Rissa brevirostris, Red-legged Kittiwake, VU, Bruch, 1853
Slekt Pagophila
Ismåse, Pagophila eburnea, Ivory Gull, NT, Phipps, 1774
Slekt Xema
Sabinemåse, Xema sabini, Sabine's Gull, LC, Sabine, 1819
Slekt Saundersilarus
Gulehavsmåse, Saundersilarus saundersi, Saunders's Gull, VU, Swinhoe, 1871
Slekt Chroicocephalus
Smalnebbmåse, Chroicocephalus genei, Slender-billed Gull, LC, Brème, 1839
Kanadahettemåse, Chroicocephalus philadelphia, Bonaparte's Gull, LC, Ord, 1815
Andesmåse, Chroicocephalus serranus, Andean Gull, LC, Tschudi, 1844
Sørhettemåse, Chroicocephalus maculipennis, Brown-hooded Gull, LC, Lichtenstein, 1823
Maorimåse, Chroicocephalus bulleri, Black-billed Gull, EN, Hutton, 1871
Nyzealandmåse, Chroicocephalus scopulinus, Red-billed Gull, LC, Forster , 1844
Australmåse, Chroicocephalus novaehollandiae, Silver Gull, LC, Stephens, 1826
Gråhovudmåse, Chroicocephalus cirrocephalus, Gray-hooded Gull, LC, Vieillot, 1818
Namibmåse, Chroicocephalus hartlaubii, Hartlaub's Gull, LC, Bruch, 1853
Hettemåse, Chroicocephalus ridibundus, Black-headed Gull, LC, L, 1766
Asiahettemåse, Chroicocephalus brunnicephalus, Brown-headed Gull, LC, Jerdon, 1840
Slekt Hydrocoloeus
Dvergmåse, Hydrocoloeus minutus, Little Gull, LC, Pallas, 1776
Slekt Rhodostethia
Rosenmåse, Rhodostethia rosea, Ross's Gull, LC, MacGillivray, 1824
Slekt Leucophaeus
Magellanmåse, Leucophaeus scoresbii, Dolphin Gull, LC, Traill, 1823
Ørkenmåse, Leucophaeus modestus, Gray Gull, LC, Tschudi, 1843
Lattermåse, Leucophaeus atricilla, Laughing Gull, LC, L, 1758
Franklinmåse, Leucophaeus pipixcan, Franklin's Gull, LC, Wagler, 1813
Lavamåse, Leucophaeus fuliginosus, Lava Gull, VU, Gould, 1841
Slekt Ichthyaetus
Svartehavsmåse, Ichthyaetus melanocephalus, Mediterranean Gull, LC, Temminck, 1820
Mongolhettemåse, Ichthyaetus relictus, Relict Gull, VU, Lönnberg, 1931
Raudehavsmåse, Ichthyaetus leucophthalmus, White-eyed Gull, NT, Temminck, 1825
Sotmåse, Ichthyaetus hemprichii, Sooty Gull, LC, Bruch, 1853
Steppemåse, Ichthyaetus ichthyaetus, Pallas's Gull, LC, Pallas, 1773
Middelhavsmåse, Ichthyaetus audouinii, Audouin's Gull, NT, Payraudeau, 1826
Slekt Larus
Skarvmåse, Larus belcheri, Belcher's Gull, LC, Vigors, 1829
Argentinamåse, Larus atlanticus, Olrog's Gull, NT, Olrog, 1958
Japanmåse, Larus crassirostris, Black-tailed Gull, LC, Vieillot, 1818
Tjukknebbmåse, Larus pacificus, Pacific Gull, LC, Latham, 1801
Oskemåse, Larus heermanni, Heermann's Gull, NT, Cassin, 1852
Fiskemåse, Larus canus, Mew Gull, LC, Linné, 1758
Ringnebbmåse, Larus delawarensis, Ring-billed Gull, LC, Ord, 1815
Kaliforniasvartbak, Larus occidentalis, Western Gull, LC, Audubon, 1839
Gulfotsvartbak, Larus livens, Yellow-footed Gull, LC, Dwight, 1919
Præriegråmåse, Larus californicus, California Gull, LC, Lawrence, 1854
Gråmåse, Larus argentatus, Herring Gull, LC, Pontoppidan, 1763
Gulbeinmåse, Larus michahellis, Yellow-legged Gull, LC, J. F. Naumann, 1840
Kaspimåse, Larus cachinnans, Caspian Gull, LC, Pallas, 1811
Armenarmåse, Larus armenicus, Armenian Gull, LC, Buturlin, 1934
Eskimomåse, Larus thayeri, Thayer's Gull, LC, Brooks, 1915
Grønlandsmåse, Larus glaucoides, Iceland Gull, LC, Meyer, 1822
Sildemåse, Larus fuscus, Lesser Black-backed Gull, LC, Linné, 1758
Skifermåse, Larus schistisagus, Slaty-backed Gull, LC, Stejneger, 1884
Gråvengmåse, Larus glaucescens, Glaucous-winged Gull, LC, Naumann, 1840
Polarmåse, Larus hyperboreus, Glaucous Gull, LC, Gunnerus, 1767
Svartbak, Larus marinus, Great Black-backed Gull, LC, Linné, 1758
Taremåse, Larus dominicanus, Kelp Gull, LC, Lichtenstein, 1823
Måsar som er hekkefuglar i Noreg med Svalbard og Jan Mayen er krykkje, ismåse, sabinemåse, hettemåse, dvergmåse, fiskemåse, gråmåse, grønlandsmåse, sildemåse, polarmåse og svartbak.
Kjelder |
- Denne artikkelen bygger på «Gull» frå Wikipedia på engelsk, den 23. august 2009
- Clements, J. F., T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, B.L. Sullivan, and C. L. Wood (December 2008), Updates & Corrections: December 2008, The Clements checklist of birds of the world, Cornell Lab of Ornithology
- Svensson, Lars et al (2011). Gyldendals store fugleguide. Gyldendal norsk forlag. ISBN 9788205418820.
Fotnotar |
↑ Clements et al, Updates & Corrections – December 2008 Ref til side 100
↑ BLI Data zone, søkeresultat Larus, henta 29. november 2014
↑ Clements, J.F.; T.S. Schulenberg; M.J. Iliff; B.L. Sullivan; C.L. Wood; D. Roberson (august 2013), The eBird/Clements checklist of birds of the world: Version 6.8 (CSV), Cornell Lab of Ornithology, henta 10. august 2014
↑ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening sin nettstad (publisert 22.5.2008)
Bakgrunnsstoff |
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Måsar- Anonyme biologar, blogg om måsar, engelsk
