Sarpsborg




Denne artikkelen handlar om byen Sarpsborg. For kommunen, sjå Sarpsborg kommune. For tettstaden, sjå Fredrikstad/Sarpsborg.

Koordinatar: 59°17′2″N 11°06′35″E


























































Sarpsborg
By

Sarpsborg Fylke-Verwaltung Østfold.JPG

Fylkeskommunal administrasjon i Sarpsborg.

Land
Flag of Norway.svg Noreg

Fylke
Østfold

Kommune
Sarpsborg

Koordinatar
59°17′2″N 11°06′35″E

Areal
 24,19 km²
 - storbyområde
 58,22 km²

Folketal
 54 678 (2016)
 - storby
 111 267
Folketettleik
1 911 / km²


Innbyggjarnamn
 sarping
Preposisjon
i Sarpsborg


Wikimedia Commons: Sarpsborg

Nettstad: www.sarpsborg.kommune.no


Sarpsborg ein by og administrasjonssenter i Sarpsborg kommune i Østfold fylke. Byen utgjer den nordaustre delen av tettstaden Fredrikstad/Sarpsborg, som har 111 267 innbyggjarar per 1. januar 2017[1] og er den femte største tettstaden i Noreg. Sarpsborgdelen av tettstaden har 54 678 innbyggjarar (2016).




Gågate i Sarpsborg.


Bysenteret i Sarpsborg er prega av eit rektangulært gatenett med hovudgata, St. Marie gate, langs toppen av raet. Denne går over Øvre Torg, som er byens handelstorg, og inntil dette ligg Nedre Torg med rutebilstasjon. Sør for torga ligg Sarpsborg kyrkje frå 1863 og den nesten 100 mål store naturparken Kulås med fleire gravminne frå tida rundt Kristi fødsel. Ved Hornes finst helleristningsfelt frå bronsealderen, som er om lag 3000 år gamle. I sentrum er mange eldre trehus skifta ut med moderne forretningsgardar. Industrien er dominert av anlegga til Borregaard langs elva nedanfor fossen. Heilt i sørvest er det hamneområde på Melløs og i Sannesund.


Byen har kontor for fylkeskommunens administrasjon. Utdanningstilbod omfattar vidaregåande skole med fleire studieretningar og Høgskolen i Østfold med avdelingar for ingeniør- og realfag. Ved «Olavsvollen» ligg Borgarsyssel Museum, som er fylkesmuseum for Østfold. Sykehuset Østfold har avdeling i Sarpsborg.



Historikk |


Byen blei grunnlagt 1016 av Olav II Haraldsson. Av landets nåverande byar er berre Tønsberg og Trondheim eldre. Byen var den første tida sete for Borgarting, og distrikta aust for Oslofjorden (Borgarsyssel) blei styrt herfrå. Kongane budde ofte i Borg om vinteren. På 1200-talet blei det stadig meir vanleg å kalle byen Sarpsborg. Etter at svenskane svidde av byen i 1567 under den nordiske sjuårskrigen, blei han flytta til munningen av Glomma og fekk namnet Fredrikstad etter kongen, Frederik II. Sarpsborg fekk i 1839 igjen sine kjøpstadsrettar.



Vennskapsbyar |







I Norden |




  • Flagget til Danmark Struer


  • Flagget til Finland Forssa


  • Flagget til Sverige Södertälje


I andre land |




  • Det palestinske flagget Betlehem


  • Det amerikanske flagget Grand Forks


  • Flagget til England Berwick-upon-Tweed


Sjå òg |



  • Sarpsborg kommune

  • Fredrikstad/Sarpsborg

  • Tettstader i Østfold



Kjelder |




  • Erling Bakken (1. januar 2013). «Om Sarpsborg - Sarpsborg kommune». Henta 6. juni 2013. 


  • Erling Bakken (1. januar 2013). «Vennskapsbyer - Sarpsborg kommune». Henta 6. juni 2013. 



  • «Sarpsborg» av Geir Thorsnæs / Kunnskapsforlagets papirleksikon i Store norske leksikon, snl.no.


  • «Sarpsborg – tettstedet» i Store norske leksikon, snl.no.




  1. ↑ Statistisk sentralbyrå Folkemengd og areal, 1. januar 2015.




Bakgrunnsstoff |



  • VisitSarpsborg

  • Nettsidene til Sarpsborg kommune




-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more