Marjo Matikainen-Kallström
















Marjo Matikainen-Kallström

Marjomatikainenkalström.jpg

Fødd
3. februar 1965
Lojo
Yrke
politikar, langrennsløpar

Marjo Matikainen-Kallström (fødd 3. februar 1965) er ein finsk politikar og tidlegare langrennsløpar frå Lojo i Nyland i Finland. Sidan 2004 har ho representert det finske Samlingspartiet i Riksdagen. Langrennaren Matikainen vann to individuelle VM-gull og eitt stafettgull, i tillegg til eit OL-gull i 1988.




Innhaldsliste






  • 1 Virke


    • 1.1 Politikk


    • 1.2 Langrenn




  • 2 Kjelder





Virke |



Politikk |


Etter at Matikainen la opp som langrennar 24 år gammal, engasjerte ho seg poltisk for Samlingspartiet, eit parti som minner mykje om det norske Høgre. Ho vart i 1996 vald inn i Europaparlamentet, der ho representerte Samlingspartiet i åtte år. I 2004 forlet ho den europeiske arenaen då ho vart vald til nestleiar i Samlingspartiet og ved det finske riksdagvalet innvald i Riksdagen. Ho har sidan vorte attvald to gonger.



Langrenn |


Sesongane 1986, -87 og -88 vann Matikainen verdscupen i langrenn for kvinner. Under ski-VM 1987 i Oberstdorf tok ho sølvmedaljen på 10 km og vart verdsmeister på den halve distansen. I OL-året 1988 kopierte ho sigeren på 5 km og vart olympisk meister, medan det vart bronse på 10-kilometeren i OL. Vinteren 1989 var det klart for verdsmeisterskap på ski i Lahti, der Matikainen sikra seg medaljar i alle dei fem langrennstevlingane for kvinner. Ho tok gull på 15 km og i 4x5 km stafett, sølv i 10 km i fristil, og fekk bronsemedaljar i 10 km klassisk stil og på den avsluttande tremila. Perioden 1984-89 vann ho fire OL-medaljar og sju VM-medaljar.



Kjelder |



  • Denne artikkelen bygger på «Marjo Matikainen-Kallström» frå Wikipedia på svensk, den 11. januar 2014.







-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more