Inge I av Noreg







































Inge I av Noreg
Dronning Ingerid og Gregorius egger kong Inge.jpg

Fødd 1135
Død
3. februar 1161
Oslo
Tittel kongen av Noreg
Gravstad Hallvardskatedralen
Land Noreg
Mor Ingrid Ragnvaldsdotter
Far Harald IV av Noreg
Barn Jon Kuvlung




Slaget ved Minne, teikning av Wilhelm Wetlesen.


Inge I Krokrygg var konge av Noreg frå 1136 til 1161. Han vart fødd i 1135 som son av kong Harald IV Gille og Ingerid Ragnvaldsdotter. Inge vart vald til konge på Borgartinget i 1136. Samstundes vart broren Sigurd II Haraldsson Munn teken til kongen på Øyratinget.


Tilnamnet Krokrygg fekk Inge fordi han var vanfør. Ifølge Snorre vart han skada i slaget ved Minne som 2-åring, då lendmannen Tjostolv Ålesson skal ha bore han i ein sekk på ryggen under slaget. Sekken vart truffe av ei pil, og skada barnekongen for livet.[1] Den danske historikaren Saxo Grammaticus har ein anna versjon; at det var amma hans som mista han i golvet slik at han knakk ryggen.[2]


I borgarkrigstida, då Inge var konge, var det vanleg at fleire kongssøner kjempa mot kvarande om makta i Noreg. Inge Krokrygg kjempa mot brørne Øystein II Haraldsson og Sigurd, som begge ynskte å ta frå Inge kongsnamnet. I løpet av Inges og brørnes regjeringstid vart Nidaros erkebispedøme skipa. Inges viktigaste rådgjevarar var lendmennene Erling Skakke og Gregorius Dagsson. I kretsen rundt Inge lå grunnlaget for det som etterkvart vart ei gruppe aristokratiske og kyrkjevenlege stormenn som i moderne tid er kalla Lendmannspartiet. Denne gruppa la igjen grunnlaget for baglarane, gruppa som reiste seg mot kong Sverre Sigurdsson på slutten av 1100-talet.[3]


Inges menn klarde til slutt å få teke livet av begge brørne hans.
Inge sjølv fall i eit slag i 1161 mot Sigurd Munn sin son Håkon II Herdebreid.


I Heimskringla av Snorre Sturlason kan ein lesa norske kongesoger, mellom anna om Inge Krokrygg. Soga om Inge og brørne hans heiter Haraldssønenes saga.



Sjå òg |


  • Liste over norske monarkar


Referansar |




  1. ↑ Snorre: Haraldssønnenes saga, kap. 2


  2. ↑ Saxo, Fjortende bog (Valdemar den store): 194


  3. ↑ Norseng, Per G.. (2017, 12. april). Inge 1 Haraldsson. I Store norske leksikon. Hentet 2. august 2017.




-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more