Lahore

Multi tool use
Koordinatar: 31°32′59″N 74°20′37″E
Lahore
|
by
|
Badsjahi-moskeen i Lahore.
|
Land
|
Pakistan
|
|
Areal
|
1 772 km²
|
|
Folketal
|
10 000 000
|
|
|
Retningsnummer
|
0423
|
|
Wikimedia Commons: Lahore
|
Nettstad: lahore.gov.pk
|
|
Lahore er den andre største byen i Pakistan og er administrasjonssenter i Panjab-provinsen. Byen ligg nær elva Ravi og grensa til India. Med rundt 10 millionar innbyggjarar er Lahore den nest største byen i Pakistan, etter Karachi (est. 2006). Panjabi er språket i provinsen og det mest brukte språket i Lahore.
Lahore er òg kjent som den kulturelle hovudstaden i Pakistan. Byen har vore under gresk, persisk, hinduisk, muslimsk, sikh- og britisk styre. Han var hovudstad under Sjahi-, Ghaznavide- og Ghurid-dynastia, og tidvis også bustaden til stormogular av Mogulriket. På 1700-talet vart han hovudstad i Sikh-riket, før dette vart innlemma i Britisk India på 1800-talet og Lahore gjort til provinshovudstad i Panjab.
Landemerke |
Pakistan-tårnet eller Minar-e-Pakistan er det første landmerket for Pakistan og vart bygd i 1940, sju år før Pakistan fekk sjølvstendet sitt frå britane. Tårnet er ca. 60 meter høgt og nasjonalmonumentet i Pakistan. Tårnet vart bygd der den muslimske ligaen (i India) skreiv ut ein resolusjon der det vart gjort krav på eit eige muslimsk land, dvs. danninga av Pakistan. 23. mars er no ein offisiell nasjonaldag i Pakistan.
Den kongelege moskeen, Badshahi masjid, er den nest største moskeen i Pakistan etter Faisalmoskeen i Islamabad, og kan huse 55 000 bedande samstundes. Moskeen vart bygd av mogulherskaren Aurangzeb i 1673, og i mange år var dette den største i verda.
Lahore festning, Shahi qila («det kongelege fortet»), er det eldste landemerket i Lahore, og det står på UNESCO si liste over verdsarv.
Kjelder |
- Denne artikkelen bygger på «Lahore» frå Wikipedia på bokmål, den 11. oktober 2009.
Bakgrunnsstoff |

Commons har multimedia som gjeld:
Lahore
Autoritetsdata |
- WorldCat
- VIAF
- GND
- LCCN
- NKC
- GeoNames
- MusicBrainz (area)
|
|
PeHY9KlU8MogrIHXa
Popular posts from this blog
Öömrang ArtiikelKultuurIidj an drankHoonwerk ualhuuchsjiiskualgermaanskurnweederkwegelssees Wikiquote: Bruad (function()var node=document.getElementById("mw-dismissablenotice-anonplace");if(node)node.outerHTML="u003Cdiv class="mw-dismissable-notice"u003Eu003Cdiv class="mw-dismissable-notice-close"u003E[u003Ca tabindex="0" role="button"u003EFersteegu003C/au003E]u003C/divu003Eu003Cdiv class="mw-dismissable-notice-body"u003Eu003Cdiv id="localNotice" lang="frr" dir="ltr"u003Eu003Cdiv id="sitenotice"u003Enu003Ccenteru003Enu003Ctable class="rahmenfarbe4" style="border-style: solid; border-width: thin; width: 70%;"u003Ennu003Ctbodyu003Eu003Ctru003Enu003Ctd style="text-align:center;"u003Eu003Ca href="/wiki/Datei:Nordfriesischeflagge.svg" class="image"u003Eu003Cimg alt="Nordfriesischeflagge.svg" src="//upload.wikimedia.or...
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mö...
Pečivo hovorověpotravinámpečenímpařenímsmaženímtěstamoukyvodyjedlá sůlkvásekkvasnicekořeníkmínsezammáklovci a sběračipitagyrosemGótštinaněmčinaFinštinaestonštinaruštinapolštinagermánských jazykůněmeckynizozemskyšvédskydánskylatinsky12. stoletítěstapšeničnépecilepkupšeničnéžitnéječmennékukuřičnéovesné[1][2]symbolickénáboženstvíchpitamaceskváskupšeničnéžitnéEvropěkváskemFermentacísacharidůcukrukvasinkyoxid uhličitýpekárenkypřícího prášku do pečivasamokynoucí moukypodmáslíjedlou sodukvalityenzymypřídatné látkyžitnénařízení Evropské komise o regulaci karcinogenníh...