Magnesium


































































































































12
Natrium ← Magnesium → Aluminium

Be
↑
Mg
↓
Ca

Magnesium i periodesystemet
Heile tabellen



Generelle eigenskapar

Namn, kjemisk symbol,
atomnummer
Magnesium, Mg, 12

Kjemisk serie
Jordalkalimetall

Gruppe, periode, blokk
2, 3, s

Tettleik, hardleik
 1738 kg/m3, 2,5 (ikkje SI)

Utsjånad
 Sølvkvit
Magnesium

Atomeigenskapar

Atommasse
 24,305 u (ikkje SI)

Atomradius (berekna)
 150 (145) pm

Kovalent radius
 136 pm

Ioneradius
 65 pm (ladning: +2)

van der Waals radius
 173 pm

Elektronkonfigurasjon
 [Ne]3s2

Elektron per energinivå
 2, 8, 2

Oksidasjonstrinn (oksid)
+2 (sterk base)

Krystallstruktur
 Heksagonal

Fysiske eigenskapar

Tilstandsform
Fast stoff

Smeltepunkt
 922 K (649°C)

Kokepunkt
 1380 K (1107°C)

Molart volum
 13,98 cm3/mol

Fordampingsvarme
 127,6 kJ/mol

Smeltevarme
 8,95 kJ/mol

Damptrykk
 361 Pa ved 923 K

Ljodfart
 4602 m/s ved 293,15 K

Diverse eigenskapar

Elektronegativitet
 1,31 (Paulings skala)

Spesifikk varmekapasitet
 1020 J/(kg·K)

Elektrisk konduktivitet
 22,6 MS/m

Termisk konduktivitet
 156 W/(m·K)

Ioniseringspotensial
 737,7 kJ/mol

Mest stabile isotopar


























Iso-
top
Naturleg
førekomst
Halverings-
tid (ikkje SI)
NM
NE MeV
(ikkje SI)
NP

24Mg
78,99%
(stabil)

25Mg 		10%
(stabil)

26Mg 		11,01%
(stabil)


SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt

Magnesium er eit grunnstoff med atomnummer 12 og kjemisk symbol Mg. Det er eit jordalkalimetall.




Innhaldsliste






  • 1 Særlege kjenneteikn


  • 2 Bruk


  • 3 Historie


  • 4 Biologisk rolle


  • 5 Førekomst


  • 6 Kjemi


  • 7 Isotopar


  • 8 Tryggleik


  • 9 Sjå også


  • 10 Bakgrunnsstoff





Særlege kjenneteikn |


Brannar i magnesium er vanskelege å slukka da metallet brenn både i nitrogen og karbondioksid. Magnesium brenn med ein klar, kvit flamme.



Bruk |


Magnesium vert brukt som reduksjonsmiddel i produksjon av uran og andre metall frå salta deira.


Hydroksid, klorid, sulfat og sitrat av magnesium vert brukt i medisin.


Metallet vert brukt i legeringar.



Historie |


Magnesium vart oppdaga av Sir Humphrey Davy i 1755.



Biologisk rolle |


Magnesium er viktig for plantar og dyr. Nokre enzym er avhengige av magnesium for å verka rett.


Klorofyll inneheld magnesium.



Førekomst |


Magnesium er det åttande vanlegaste grunnstoffet på jorda, men finst ikkje i fri form i naturen. Mange mineral inneheld magnesium. Dolomitt og magnesitt er to av desse.



Kjemi |


I sambindingar har magnesium oksidasjonstrinn +2.


Magnesiumklorid (MgCl2{displaystyle MgCl_{2}}) og Magnesiumoksid (MgO) er vanlege magnesiumsambindingar.



Isotopar |



Tryggleik |


Magnesium reagerer eksotermt med luft og vatn.



Sjå også |



  • Grunnstoffliste

  • Periodesystemet

  • Isotoptabell



Bakgrunnsstoff |



  • WebElements.com - magnesium


  • Magnesium

    Spire Denne kjemiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.






Autoritetsdata


  • WorldCat

  • Store Norske leksikon

  • GND

  • LCCN

  • BNF

  • BNF (data)

  • BNE

  • NDL



-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more