Stavanger bispedømme






Stavanger domkyrkje. Ruinane av Mariakyrkja i Stavanger ligg framom





Erling Pettersen var biskop i Stavanger frå 2009 til mars 2017.[1]


Stavanger bispedøme er eit bispedøme i Den norske kyrkja. Biskopen har sete i Stavanger, medan hovudkyrkja i bispedømet er Stavanger domkyrkje.




Innhaldsliste






  • 1 Historie


  • 2 Biskopar av Stavanger


    • 2.1 Den katolske kyrkja


    • 2.2 Lutherske biskopar (-1682)


    • 2.3 Lutherske biskopar (1925-)




  • 3 Prosti


  • 4 Fellesråd


  • 5 Kjelder





Historie |


Både byen Stavanger og bispedømet er frå kring 1125 av bygd opp kring domkyrkja. Etter attopprettinga i 1925 har bispedømet omfatta Rogaland fylke. I mellomalderen var bispedømmet på sitt største, og omfatta Agder, Rogaland, områda Hallingdal og Valdres og sokna Røldal og Eidfjord i seinare Hordaland fylke.


I 1682 avgjorde kong Kristian V av Danmark-Noreg at bispesetet i Stavanger skulle flyttast til Kristiansand. Bispesetet og bispedømet vart oppretta att til Stavanger og domkyrkja sitt åttehundreårsjubileum i 1925. Kong Haakon VII av Noreg sette inn Jacob Christian Petersen som den fyrste biskopen av Stavanger på 250 år.



Biskopar av Stavanger |



Den katolske kyrkja |








  • Reinald om lag 1112-1135


  • Jon Birgersson, 1135-1152

  • Peter, 1152-??

  • Amund, ??-1171


  • Eirik Ivarsson, 1171-1188

  • Njål, 1189/90-1207

  • Henrik, 1207-1224


  • Askell Jonsson, 1226-1254

  • Torgils, 1255-1276

  • Arne, 1277-1303

  • Ketil, 1304-1317

  • Håkon Halldorsson, 1318-1322

  • Eirik Ogmundsson, 1322-1342


  • Guttorm Pålsson, 1343-1350


  • Sigfrid, 1351-1352


  • Gyrd Aslason, 1354-1355


  • Bottolf Asbjørnsson, 1355-1380


  • Hallgeirr Osmundsson, 1380/81


  • Olaf, 1381/82-1398/1400


  • Håkon Ivarsson, 1400-1426


  • Audun Eyvindsson, 1427-1445


  • Gunnar Eriksson, 1445-1451/53


  • Sigurd Bjørnsson, 1454-1463


  • Alv Thorgardsson, 1464-1478


  • Eiliv Jonsson, 1481-1512


  • Hoskuld Hoskuldsson, 1513-1537


Lutherske biskopar (-1682) |








  • Jon Guttormsen, 1541-1557


  • Jens Gregersen Riber, 1558-1571


  • Jørgen Eriksen, 1571-1604


  • Laurits Clausen Scabo, 1605-1626


  • Tomas Cortsen Wegner, 1627-1654


  • Markus Christensen Humble, 1655-1661


  • Christen Madsen Tausan, 1661-1680


Lutherske biskopar (1925-) |








  • Jacob Christian Petersen, 1925-1940


  • Gabriel Skagestad, 1940-1949


  • Karl Marthinussen, 1949-1960


  • Fritjov Birkeli, 1960-1968


  • Olav Hagesæther, 1968-1976


  • Sigurd Lunde, 1977-1986


  • Bjørn Bue, 1986-1997


  • Ernst Baasland, 1998-2009


  • Erling Pettersen, 2009-2017


  • Ivar Braut, 2017-


Prosti |


Stavanger bispedømme har følgjande prosti:






Stavanger domprosti
Ytre Stavanger prosti
Tungenes prosti
Sandnes prosti
Jæren prosti

Dalane prosti
Ryfylke prosti
Haugaland prosti
Karmøy prosti


Fellesråd |


Bispedømmet har har følgjande fellesråd:






Bokn
Tysvær
Karmøy
Utsira
Vindafjord
Eigersund
Sandnes
Stavanger
Haugesund
Sokndal
Lund
Bjerkreim
Hå

Klepp
Time
Gjesdal
Sola
Randaberg
Strand
Hjelmeland
Suldal
Sauda
Finnøy
Rennesøy
Kvitsøy




Kjelder |





  1. ↑
    «Biskop Erling J. Pettersen går av». Aftenbladet. 8. juni 2016. Henta 3. oktober 2017. 



  • Stavanger bispedøme sin nettstad

  • Byhistorisk forening i Stavanger om historia til bispedømet og domkyrkja

  • Stavanger domkapitel sin protokoll 1571-1630

  • Om prestegardar i Stavanger bispedøme

  • Arkeologisk museum i Stavanger: Bispebyen og bispedømmet


  • Ancient See of Stavanger i Catholic Encyclopedia











Bispedømme i Den norske kyrkja

Borg  · Oslo  · Hamar  · Tunsberg  · Agder og Telemark  · Stavanger  · Bjørgvin  · Møre  · Nidaros  · Sør-Hålogaland  · Nord-Hålogaland
 Den norske kirkes våpen.svg



-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more