Juventus




















































Juventus FC 
Juventus FC 2017 logo.svg

Fullt namn Juventus Football Club
Kallenamn
La Vecchia Signora (den gamle dama)
La Fondanzata d'Italia (Den italienske kjærasten)
La Madama (damen)
Il Bianconeri (Dei svarte og kvite)
La Zebre (Sebraene)
La Signora Omicide (Drapsdama)
La Gheuba (Ringaren)
Kort namn Juve, JFC, JUV 
Grunnlagd 1. november 1897 (som Sport-Club Juventus)
Heimebane
Juventus Stadium
(kapasitet: 41,507)
Styreleiar Andrea Agnelli
Hovudtrenar Maurizio Sarri
Liga Serie A
2018/19 1. plass
Nettstad Heimeside

















Heimedrakt













Bortedrakt


Soccerball current event.svgNoverande sesong

Juventus Football Club er ein fotballklubb frå Torino i Italia. Klubben blei stifta i 1897, og er ein av dei eldste i Italia. Juventus har også vunne flest titlar, totalt 27 titlar i Serie A.



Historie |


Juventus blei stifta i november 1897 av studentar frå Massimo D'Azeglio-skolen. Laget vann ein tittel i ein tidleg versjon av den nasjonale ligaen så tidleg som 1905, men vann ikkje sin andre tittel før 1926. I 1923 fekk Agnelli-familien (eigarane av Fiat) kontrollen over klubben og bygde ein privat stadion i Villar Perosa, nær Torino. Frå 1931 vann klubben fem italienske ligatitlar på rad og i 1933 tok dei til å spela på Stadio Comunale. Etter andre verdskrigen var klubben framgangsrik nasjonalt og vann sitt tiande ligameisterskap i 1961. Dei vann rett nok ikkje nokre europeiske titlar igjen før 1977, då dei vann UEFA-cupen.


Høgdepunktet til Juventus i Europa blei ikkje nådd før 1985 då de vann Meisterligaen, men denne suksessen blei overskugga av Heysel-tragedien som skjedde under finalen mellom Juventus og Liverpool. Juventus vann Meisterligaen for andre gong i 1996. I 2003 var dei nære, men tapte på straffesparkkonkurranse mot rivalen AC Milan i finalen.


Juventus vann Europacupen for cupvinnarar i 1984 og to UEFA-cupmeisterskap i 1990 og 1993.



Kjelder |



  • Denne artikkelen bygger på «Juventus» frå Wikipedia på bokmål, den 17. februar 2009.



Spire Denne idrettsartikkelen som har med Italia å gjere er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.




Autoritetsdata


  • WorldCat

  • VIAF

  • GND

  • LCCN

  • ISNI

  • NKC



-

Popular posts from this blog

He _____ here since 1970 . Answer needed [closed]What does “since he was so high” mean?Meaning of “catch birds for”?How do I ensure “since” takes the meaning I want?“Who cares here” meaningWhat does “right round toward” mean?the time tense (had now been detected)What does the phrase “ring around the roses” mean here?Correct usage of “visited upon”Meaning of “foiled rail sabotage bid”It was the third time I had gone to Rome or It is the third time I had been to Rome

Image
Engineer refusing to file/disclose patents Extending the spectral theorem for bounded self adjoint operators to bounded normal operators Do varchar(max), nvarchar(max) and varbinary(max) columns affect select queries? Why is it that I can sometimes guess the next note? What linear sensor for a keyboard? Why don’t women say שלא עשני גויה and שפחה, according to Ashkenazim? Did arcade monitors have same pixel aspect ratio as TV sets? anything or something to eat Query about absorption line spectra Can I use my Chinese passport to enter China after I acquired another citizenship? Fuse symbol on toroidal transformer Create all possible words using a set or letters Does the Mind Blank spell prevent the target from being frightened? Can I sign legal documents with a smiley face? When quoting, must I also copy hyphens used to divide words that continue on the next line? Hot bath for aluminium engine block and heads Journal losing indexing services Is it possib
Read more

Bunad

Image
Tradisjonelle folkedrakter frå Aust-Telemark, truleg frå 1880-åra. Drakter som dette er grunnlaget for moderne bunadar. Foto: Axel Lindahl Bunad frå Eggedal i Buskerud fotografert i 1906. Bunad (frå kledebunad , der norrønt «búnaðr» har same rot som (føre)bu) er ei samnemning brukt om klesdrakter i tradisjonell nordisk stil — ofte utvikla frå folkedrakter, men likevel i ein eigen tradisjon. Ein bunad er typisk ei forseggjort og kostbar drakt, med mykje broderi, og med handsmidde smykke i gull eller sølv, særleg dei særeigne søljene, som obligatorisk prynad i tillegg. Bunad og bunadbruk er eit debattemne med mange ulike oppfatningar, til dømes om kva som er ein bunad, og om ein kan endra på utforminga av draktene eller ikkje. Den norske bunadrørsla går tilbake til folkedansrørsla og føregangsfolk som Hulda Garborg og Klara Semb. I dag blir bunad brukt som nasjonaldrakt. Festbunad er likestilt med galla-antrekk, og ofte nytta ved særskilde høve, som konfirmasjonar eller d
Read more

Færeyskur hestur Heimild | Tengill | Tilvísanir | LeiðsagnarvalRossið - síða um færeyska hrossið á færeyskuGott ár hjá færeyska hestinum

Image
FæreyjarHestar færeyskahjaltlandshestinumíslenski hesturinnBretlandskolanámumenskuWikipediafæreyskuWikipediaRossið - síða um færeyska hrossið á færeysku Færeyskur hestur Úr Wikipediu, frjálsa alfræðiritinu Jump to navigation Jump to search Rani og Grani. Grani í vetrarfeldi. Færeyski hesturinn (færeyska: Føroyska rossið ) er hestur sem hefur lifað í Færeyjum í hundruði ára. Hann er smágerður, 120-132 cm á hæð, og helst skyldur hjaltlandshestinum. Hlutverk hans var að draga vagna og plóg og bera klyfjar. Hann hefur fjórar gangtegundir eins og íslenski hesturinn (þar með talið tölt) og er með fjölda litaafbrigði. Nú til dags er hann notaður til frístunda. Í lok 19. aldar voru til um 800 hross. Mörg þeirra voru seld til Bretlands til að vinna í kolanámum og um 1960 voru aðeins nokkrir hestar eftir. Átak var gert í að varðveita hestinn og eru nú til 70-80 hross í Færeyjum. [1] Heimild |   Wikimedia Commons er með margmiðlunarefni sem te
Read more